Julebord i Hadelandslaget i Oslo (1929)

På 1900-tallet ble julebord særlig en betegnelse for firmafester i tilknytning til julen.

Julebord i Hadelandslaget i Oslo (1929)
Av /Hadeland Folkemuseum.

Julebord er egentlig ethvert spisebord dekket med tradisjonell julemat og juledekorasjoner.

På 1900-tallet ble julebord særlig en betegnelse på en stående buffé med kalde og varme retter i hoteller og restauranter i ukene rundt jul, og for firmafester i tilknytning til julen.

Julebord i jobbsammenheng er en fest som markerer slutten på et arbeidsår, en slags overgangsrite der man oppsummerer året som har gått og ser fram mot det nye. Det er også en rituell markering av fellesskap med kolleger.

Historikk

Julebord på Hotel Continental i 1968

Forløperen til det moderne julebordet var hoteller og restauranter som begynte med julemenyer i jula og førjulstida, og kalte dette julebord.

Julebord på Hotel Continental i 1968
Av /Oslo Museum.
Lisens: CC BY SA 4.0

I eldre, nordisk tradisjon ble julebordet dekket julaften og stod dekket i alle fall julenatten, noen steder hele julen. På bordet skulle det brenne lys hele julenatten. Julenatten trodde man at familiens døde kom på besøk, så det var vanlig å lage et eget julebord til de døde, eller la julematen stå igjen på bordet til natten, slik at de døde kunne forsyne seg.

Julebordet kunne også ha en magisk betydning ved at man sikret seg neste års tilgang på mat. Det er likevel tvilsomt om dette viser at det er en ubrutt tradisjonslinje som strekker seg tilbake til det magiske innholdet ved det hedenske blotet ved juletider.

Blotet var en rituell fest med magisk innhold for å fremme årsvekst og fred, noe vår tids julebord ikke innebærer.

En moderne førjulstradisjon

Julebord på NTNU
Julebord i jobbsammenheng er en fest som markerer slutten på et arbeidsår.
Julebord på NTNU
Av /NTNU.
Lisens: CC BY NC 2.0

Forløperen til det moderne julebordet dukker opp i tiden rundt forrige århundreskifte, med fremveksten av turisme og servicenæring.

I byenes øvre middelklasse var det mange som begynte å reise bort i julen, og både turisthoteller og restauranter i byene tilbød etter hvert egne julemenyer. Denne formen for julebord spredde seg gradvis fra den øvre middelklassen til resten av befolkningen, og fra byene ut på landet.

Julebord slik vi kjenner det i dag er en skikk som har blomstret opp i etterkrigstidens velstandssamfunn. På 1960-tallet ble julebord en betegnelse på en stående buffet med kalde og varme tradisjonelle juleretter. Etter hvert ble ordet tatt i bruk om bedrifters og organisasjoners fester i førjulstida.

Maten

Karakteristisk for julebordsfeiringen er en overflod av mat og alkoholholdig drikke.

Svinekjøtt er en hovedingrediens i norsk julemat, og tradisjonelt har julebordet vært pyntet med et grisehode med eple i munnen som midtoppsats. Men det inneholder også gjerne regionale juleretter som pinnekjøtt, lam, rakfisk og lutefisk.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Sivertsen, Birger (2007). Mari Vassause og den hellige Margareta: gamle norske merkedager. Oslo: Andresen & Butenschøn
  • Skjelbred, Ann Helene Bolstad (2001). «Skal du på julebord i år?» – En førjulstradisjon i historisk perspektiv i: P2-Akademiet, NRK Fakta 2002, Transit A/S.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg