Julafton av Carl Larsson. Falt i det fri (Public domain)

Julebord, egentlig ethvert spisebord med juledekorasjoner og dekket med tradisjonell julemat.

På 1900-tallet ble julebord særlig en betegnelse på en stående buffet med kalde og varme retter i hoteller og restauranter i ukene rundt jul, og for firmafester i tilknytning til julen.

Enkelte steder er julebord også betegnelse for det bordet der familiens julepresanger legges frem julaften.

I eldre tradisjon var julebord navn på det bordet som stod dekket i alle fall julenatten, noen steder hele julen. På bordet skulle det brenne lys hele julenatten. Julebordet ble dekket juledags morgen eller julaften.

Julenatten trodde man at familiens døde kom på besøk, så det var vanlig å lage et eget julebord til de døde, eller la julematen stå igjen på bordet til natten, slik at de bare kunne forsyne seg.

Julebordet kunne også ha en magisk betydning ved at man sikret seg neste års tilgang på mat. Det er likevel tvilsomt om dette viser at det er en ubrutt tradisjonslinje som strekker seg tilbake til det magiske innholdet ved det hedenske blotet ved juletider.

Blotet var en rituell fest med magisk innhold for å fremme årsvekst og fred, noe vår tids julebord ikke innebærer.

Forløperen til det moderne julebordet dukker opp i tiden rundt forrige århundreskifte, med fremveksten av turisme og servicenæring.

I byenes øvre middelklasse var det mange som begynte å reise bort i julen, og både turisthoteller og restauranter i byene tilbød etter hvert egne julemenyer. Denne formen for julebord spredde seg gradvis fra den øvre middelklassen til resten av befolkningen, og fra byene ut på landet.

Julebord slik vi kjenner det i dag er en skikk som har blomstret opp i etterkrigstidens velstandssamfunn. På 1960-tallet ble julebord en betegnelse på en stående buffet med kalde og varme tradisjonelle juleretter. Julebord som bedriftsfest dukket opp for første gang i Aftenposten i 1961.

Julebord i jobbsammenheng er en fest som markerer slutten på et arbeidsår, en slags kalendarisk overgangsrite der man oppsummerer året som har gått og ser fram mot det nye. Det er også en rituell markering av fellesskap med kolleger.

Karakteristisk for julebordsfeiringen er en overflod av mat og drikke.

Svinekjøtt er en hovedingrediens i norsk julemat, og tradisjonelt har julebordet vært pyntet med et grisehode med eple i munnen som midtoppsats. Men det inneholder også gjerne regionale juleretter som pinnekjøtt, lam, rakefisk og lutefisk.

  • Sivertsen, Birger 2007. Mari Vassause og den hellige Margareta: gamle norske merkedager, Damm, Oslo.
  • Skjelbred, Ann Helene Bolstad 2001. ”Skal du på julebord i år? – En førjulstradisjon i historisk perspektiv i: P2-Akademiet, NRK Fakta 2002, Transit A/S.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.