Betegnelsene 'jugendstil' og 'art nouveau' viser til et ønske om et brudd med fortidens stilarter og å skape noe helt nytt. Konseptet var at naturens «livskraft» og former skulle være de overordnede inspirasjonskildene. Disse idealene ble realisert med asymmetri, plastisk formgivning, stor vekt på linjen som dekorativt element, og motiver som ofte inneholdt bølgende former, buer og kurver.
Et særtrekk for den tysk-østerrikske jugendstilen var betydningen av geometrisk-konstruktive aspekter, mens det floral-stiliserte og abstrakt-symbolske i større grad dominerte i Frankrike.
Disse stilforskjellene viste seg også innen arkitekturen, med asymmetriske bygninger, gjerne med karnapper, og dekor inspirert av planteformer. Andre typiske karakteristikker var valmtak eller mansardtak og krysspostvinduer med småruter i øverste del, hvor midtfeltet ofte var buet.
I Norge fikk jugendstilen innvirkning på kunstfeltet fra rundt 1900 og flere norske kunsthåndverkere fikk internasjonal anerkjennelse, blant annet gullsmedene Torolf Prytz og Gustav Gaudernack. Den norske varianten ble også preget av nasjonalromantiske tendenser som blomstret opp igjen i tiden rundt unionsoppløsningen med Sverige i 1905. Dette kom til uttrykk i bruken av motiv, mønstre og former inspirert av den norske middelalderen. Også innen arkitekturen resulterte dette i en kombinasjon av særnorske byggetradisjoner og jugendstilens formspråk.
Et eksempel var bruken av råkopp (naturstein som gir inntrykk av å være ubehandlet) i mange av fasadene, mens et annet enda tydeligere nasjonalromantisk trekk var ornamentikk inspirert av norrøne motiver, vikingkunst og norske folkeeventyr.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.