(første ledd av hebr. 'bukkehorn, signalhorn'), navn på et høytidsår som ifølge 3 Mos 25,8 ff. skulle feires hvert 50. år, dvs. etter hvert 7. sabbatsår. Slaver skulle frigis, ervervet jord skulle gis tilbake til den opprinnelige eier uten vederlag. Bestemmelsene er karakteristiske for et samfunn hvor livet og jorden tilhører Gud og ætten, ikke den enkelte. Overføring av slike verdier skulle i Israel bare skje gjennom «forpaktningsavgift» beregnet etter antall år frem til neste jubelår, men det synes klart at bestemmelsene ikke alltid har vært etterlevd.

Kirken har siden 1300 (Bonifatius 8) praktisert et «åndelig» jubelår, kalt anno santo, 'hellig år', da kirken tilbyr fullstendig avlat til dem som oppfyller visse forutsetninger, fra 1350 hvert 50. år, senere hvert 33. og hvert 25. år frem til den franske revolusjon. Leo 13 gjenopptok skikken 1900, og året ble feiret både 1950 og 1975 under stor tilslutning av pilegrimer i Roma. Siste jubelår ble feiret i 2000, da mer enn 8 mill. pilegrimer besøkte Roma.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.