Jubelår er et høytidsår som feires i den katolske kirke hvert 25. år eller ved spesielle anledninger. Bakgrunnen for feiringen er tekster i Det gamle testamentet/ Den hebraiske bibelen.

Faktaboks

Etymologi
første ledd av hebraisk ‘bukkehorn, signalhorn’

I det gamle testamentet

Ifølge tredje Mosebok (kapittel 25, vers 8) skulle jubelår feires hvert 50. år, det vil si etter hvert 7. sabbatsår. I jubelåret skulle slaver frigis, og ervervet jord skulle gis tilbake til den opprinnelige eieren uten vederlag.

Bestemmelsene er karakteristiske for et samfunn hvor livet og jorden tilhører Gud og ætten, ikke den enkelte. Overføring av slike verdier skulle i Israel bare skje gjennom «forpaktningsavgift» beregnet etter antall år frem til neste jubelår, men det synes klart at bestemmelsene ikke alltid har vært etterlevd.

I den katolske kirke

Kirken har siden 1300, under pave Bonifatius 8, praktisert et «åndelig» jubelår, kalt anno santo, 'hellig år', da kirken tilbyr fullstendig avlat til dem som oppfyller visse forutsetningene. Fra 1350 ble det praktisert jubelår hvert 50. år, senere hvert 33. og hvert 25. år frem til Den franske revolusjonen.

Pave Leo 13 gjenopptok skikken i 1900, og det ble feiret jubelår både i 1950 og i 1975 under stor tilslutning av pilegrimer i Roma. Det ble feiret jubelår i 2000, da mer enn 8 millioner pilegrimer besøkte Roma.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg