jordveps

Jordveps varierer i størrelse og er mellom 17-20 millimeter lange. Fargene er typiske for stikkvepser, gult og svart. Arbeiderne kjennes på korte kinn og en ankerformet tegning på munnskjoldet. Dronninger og arbeidere karakteriseres av gule øyeinnskjæringer som er konkave på innsiden mot det svarte i panna. Den har et stort munnskjold med en ankerformet tegning.

Arbeiderne er sterile hunner med et eggleggningsrør som er omdannet til en stikkebrodd. Brodden har små mothaker, men de er for små til at brodden sitter igjen. Samme veps kan derfor stikke flere ganger. Brodden er forbundet med giftkjertler. Vanligvis er giften ufarlig for mennesker, men noen kan få allergiske reaksjoner.

Jordveps er rovdyr som lever av andre, mindre dyr, ofte larver. Den fjerner bein og vinger med de kraftige kjevene sine. Jordvepsens larver blir matet med en blanding av byttedyr, nektar og spytt.

Jordveps er en av de aller vanligste artene av sosiale stikkeveps, og den danner store svermer. Den bygger helst bol i hulrom i jorden eller på mørke steder over jorden, som på loft i hus. Den danner ettårige bol som kan bli svært store, opptil 20 000 celler. Bolene er lett å kjenne igjen, da de har en uregelmessig brun overflate.

Om høsten dør svermene ut, og bare dronningene overlever (de befruktede hunnene). Om våren danner hunnene nye svermer.

Arten trives i mange ulike naturtyper, både i skog og åpen mark, men også i tettbebygde strøk.

Arten er vanlig i hele Norge, men finnes normalt ikke over tregrensa. Sammen med tysk veps er jordveps den vanligste stikkevepsen rundt og i hus.

• sosiale insekter
• humler og bier
• stikkeveps
• veps

• Les mer om jordveps hos Artsdatabanken