Jordstasjon, fast installasjon for å sende og motta signaler fra satellitter.

I Norge er det store jordstasjoner for telekommunikasjonssatellitter i Nittedal i Akershus, på Svalbard, på petroleumsinstallasjonene i Nordsjøen, og på Eik i Rogaland. Stasjonen på Eik benyttes særlig til maritim kommunikasjon. Det ble også opprettet en felles nordisk jordstasjon på Tanum i Sverige for internasjonale samband til Norge. For å få god retningsvirkning har signalene frekvenser i mikrobølgebåndene. Stasjonene er utstyrt med store parabolantenner, typisk 10 til 12 meter diameter.

Jordstasjoner kan også være utstyrt for datamottak fra, og styring av, f.eks. jordobservasjonssatellitter, rekognoseringssatellitter og romsonder, dessuten for kommunikasjon med bemannede romfartøyer. Flere slike stasjoner er i drift på Svalbard.

Det finnes et stort antall små jordstasjoner for mottaking av TV-signaler fra satellitt, til mating av kabel- eller fellesantenneanlegg, eller til direktemottaking hos den enkelre abonnent. Man benytter det digitale systemet DVB (se ogsådigitalfjernsyn). Slike små jordstasjoner kan utstyres med sendere slik at de kan brukes til toveis kommunikasjon (DVB-RCS).

Videre har man forskjellige jordstasjoner til mobilt bruk. De første, utviklet for INMARSAT-systemet, hadde antennediameter på ca. 1 meter var beregnet for større skip. Også fly kan være utstyrt med jordstasjoner for telefoni og dataoverføring. I tillegg finnes en rekke forskjellige bærbare terminaler for telefoni og datakommunikasjon. Disse blir stadig mindre og lettere, samtidig som datahastigheten øker.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.