Jordgravd gods er i eldre lovspråk verdigjenstander som blir funnet i jorden (Christian 5s Norske Lov av 1687 5–9–3 og følgende). Hovedregelen gikk ut på at hvis noen fant jordgravd gods og kunngjorde funnet på lovlig måte, da «eier Kongen tredie Parten, Odelsmand til Jorden, det udi findis, tredie Parten, og den, som finder, tredie Parten». Et tilsvarende uttrykk i Christian 5s Danske lov er danefe.
De gjeldende bestemmelsene finnes i lov om hittegods av 29. mai 1953, som fastsetter at jordgravd gods og annet løsøre som har ligget lenge gjemt i jorden eller annensteds, ikke skal behandles som hittegods når det etter forholdene ikke lenger er rimelig håp om å kunne bringe eierforholdet på det rene. Eieren av grunn, bygning med mer der slike funn er gjort, og finneren, skal hver ha halvparten av det som er funnet. Er det ting som går inn under lov om kulturminner av 9. juni 1978, gjelder reglene i denne loven.
Kommentarer (1)
skrev Atle Omland
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.