Jordgravd gods, i eldre lovspråk verdigjenstander som blir funnet i jorden (Christian 5s Norske Lov av 1687 5–9–3 flg.). Hovedregelen gikk ut på at hvis noen fant jordgravd gods og kunngjorde funnet på lovlig måte, da «eier Kongen tredie Parten, Odelsmand til Jorden, det udi findis, tredie Parten, og den, som finder, tredie Parten» (sml. danefe).

De gjeldende bestemmelser finnes i lov om hittegods av 29. mai 1953, som fastsetter at jordgravd gods og annet løsøre som har ligget lenge gjemt i jorden eller annensteds, ikke skal behandles som hittegods når det etter forholdene ikke lenger er rimelig håp om å kunne bringe eierforholdet på det rene. Eieren av grunn, bygning m.m. der slike funn er gjort, og finneren, skal hver ha halvparten av det som er funnet. Er det ting som går inn under lov om kulturminner av 9. juni 1978, gjelder reglene i denne lov.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

15. mai 2013 skrev Atle Omland

Anbefaler flytte denne til kategori "Arkeologi i Norden".



Evt. kan det vurderes å opprette en ny kategori "Arkeologi i Norge".

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.