jonisk stil - arkitektur

Jonisk stil er betegnelsen på en stil i klassisk arkitektur og skulptur. Den oppsto omkring 600 fvt. og regnes som noe yngre enn den doriske stil. Arkitekturstilen kalles også den joniske søyleorden. Den ble først utviklet av grekerne; deres utgave er også kalt gresk-jonisk stil. Stilens hjemland er det greske Jonia på den lilleasiatiske vest­kysten (asiatisk-jonisk stil). Derfor er den jo­niske stil noe mer farget av østlig ornamentikk enn den strenge doriske.

Et karakteristisk arkitekturelement er det joniske kapitél. Abakus har kvadratisk planform, med utsmykning eller nederkantprofil. Søyleskaftene har ifølge tradisjonen proporsjoner som det kvinnelige legeme og er noe slankere enn i gresk-dorisk stil. Sammenliknet med denne har den joniske stil en svakt markert avsmalning og entasis og dype kannelurer. Dette gjør at søylen kan minne om den kvinnelige klesdrakt med vertikale folder, slik den er vist i samtidig skulptur. Søylene har søylebasis i to varianter: asiatisk-jonisk stil og at­tisk-jonisk stil.

Det joniske bjelkeverk er lettere proporsjonert og rikere for­met enn det doriske. Arki­traven er oppdelt i to eller oftest tre ho­risontale soner (fasciae) som oppover trappes litt utover: antakelig en rest fra en opprinnelig konstruksjon av tre. Øverst avsluttes arkitraven med en rikt utformet eggstav (kymation). Over dette følger i eldre jonisk tid et «tann­snitt»-ornament som nok er en stilise­ring av takbjelker. Dette tannsnittet ble etterhvert erstattet av en snart glatt, snart relieffsmykket frise (for eksempel en zoophoros, typisk for attisk-jonisk stil). Denne avsluttes øverst med enda en eggstav. Bjelkeverket avsluttes øverst med en gesims som er noe lettere utformet enn den doriske. I den joniske stil slapp man det doriske hjørnepro­blemet med forskyvning av triglyffer, tilpasning av metoper og forminskning av interko­lumnium. I hjørnet fikk det joniske kapitelet en særskilt utformning.

Vitruv gjengir den antikke tradisjonen om hvordan det joniske tempel ble til (fra IV, I, 7). Han beretter om jonerne som ønsket å lage et tempel i en ny skjønn stil. De tok som utgangspunkt for søy­lens proporsjon forholdet mellom kvinne­fotens lengde og kvinnelegemets høyde: 1:8. «Ved foten satte de basisen i stedet for en sko; i kapitelet plasserte de volutter, som hårlokker på hver side av hodet, og prydet dets front med kymatia og med fruktkurver i stedet for hår, mens de brakte kannelurene ned hele søyle­skaf­tet, fallende som foldene i draktene båret av gifte kvinner.»

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg