Jevndøgnspunktene

De to jevndøgnene – vårjevndøgn (γ) og høstjevndøgn (Ω) – befinner seg i de to skjæringspunktene mellom solbanen (ekliptikken) og himmelens ekvator.

Av /Norsk tilpasning: Maria Hammerstrøm.
Lisens: CC BY SA 3.0

Jevndøgn er de to døgnene i året da Solen overalt på Jorden står opp i østpunktet og går ned i vestpunktet. Ser man bort fra refraksjonen er dag og natt like lange ved jevndøgn.

To ganger i året står solsenteret i himmelens ekvator: Ved vårjevndøgn, 20. eller 21. mars, i vårjevndøgnspunktet (i stjernebildet Fiskene) og ved høstjevndøgn 22. eller 23. september, i høstjevndøgnspunktet (i stjernebildet Jomfruen).

Siden kalenderåret ikke er like langt som det tropiske året, vil jevndøgn og solverv ikke falle på samme dato hvert år. Det skjer en variasjon i en fireårs periode og dessuten en progressiv forskyvning gjennom 400 år.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg