I mange år hadde jernbanen en monopolstilling i innenlands samferdsel. Den er nå definitivt brutt. I hele den vestlige verden har utviklingen siden 1960-årene vært preget av sterkt vekst i biltrafikken og et stadig mer omfattende tilbud fra flyselskapene. Videre har forsert veiutbygging og en stort sett liberal transportpolitikk ført til at jernbanen er kommet i en utsatt konkurransesituasjon.

For å møte utfordringen har jernbaneselskapene tatt i bruk mange virkemidler. Ny teknologi har overtatt på mange områder, store investeringer er gjort for å styrke jernbanens effektivitet og konkurranseevne, og i flere land er det gjennomført tiltak for å gi jernbanen en friere stilling, som i Norge der man først dannet særlovselskapet NSB BA i 1996, og senere NSB AS i 2002. Etter at Stortinget vedtok å konkurranseutsette NSBs virksomheter, også persontrafikken med tog, er NSB så blitt delt opp i en rekke (noen delprivatiserte) datterselskaper, bl.a. godstransportselskapet CargoNet, Ekspressgods, vedlikeholdsselskapet Mantena, MiTrans, mens selve morselskapet NSB nå bare beskjeftiger seg med persontrafikk på skinner,

Ved siden av tiltakene som gjennomføres i de enkelte land, skjer en samordning av tekniske utviklingsprosjekter, trafikkavtaler, standardisering av utstyr osv. gjennom en felles europeisk jernbaneunion, Union Internationale des Chemins de Fer, stiftet 1922, hovedkvarter i Paris.

I 1980- og 1990-årene ble det i mange land satset spesielt på raskere tog og økt komfort, og omfattende høyhastighetsprosjekter er under rask utvikling. I dette ligger ikke bare innsats av nye lokomotiver og vogner, men også avanserte anlegg for fjernstyring av trafikken over lange avstander, systemer for hastighetsovervåkning og automatisk togstopp. I flere land er det anlagt egne traseer for høyhastighetstog med strenge krav til kurvatur, stigningsforhold, sikkerhetsanordninger m.m.

Et annet trekk i utviklingen er utvidelse og forbedring av Inter-City/regiontog-tilbudet, dvs. raske tog med få stopp mellom byer og større tettsteder. Videre er lokaltrafikken omkring større byer et satsingsområde for jernbanen.

Innenfor godstrafikken er det lagt sterk vekt på å utnytte jernbanens fordeler som massetransportør over lange avstander til lave fremføringskostnader. Mange bedrifter er knyttet til jernbanenettet med sidespor helt inn i bedriftens produksjonslokaler. Det har vært en sterk vekst i transport av containere, og tilrettelegging for containerbasert transport skjer på jernbaneterminaler over hele Europa. Også i Norge er det investert store beløp i utbygging av slike terminaler.

Transport over landegrensene er et stadig viktigere satsningsområde, og det er blitt etablert omfattende samarbeidsavtaler både mellom de enkelte jernbaneforvaltninger og mellom jernbanen og private transportører; f.eks. avtalen mellom svenske og norske jernbaner om felles transport mellom de to land og om trafikk til og fra Europa. Problemet med å få lønnsomhet i transporttjenestene, og få dem attraktive nok for et tilstrekkelig stort antall reisende, er imidlertid ikke løst, noe som representerer en betydelig utfordring for jernbanen i årene fremover.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.