jern – fysiologi – Store medisinske leksikon

Jern spiller en viktig fysiologisk rolle. Det inngår blant annet i hemoglobin som er det stoffet i røde blodceller som binder oksygen. Jern kan lagres i proteinet ferritin, som lagres i leveren, milten, nyrene, tarmveggen og beinmargen, og utgjør en viktig jernreserve i organismen.

Et menneske trenger en daglig tilførsel av 5–20 milligram jern gjennom maten.

Man regner med at samlet jernmengde i blod og vev hos et voksent menneske på 70 kg er rundt 5 gram. Jernet er bundet til proteiner, hvorav 70 prosent er er bundet til blodets hemoglobin.

Enkelte jernforbindelser er giftige, og det er satt grenseverdier for disse i arbeidsmiljøet.

Jernmangel

Mangel på jern kan føre til jernmangelanemi. Jernmangel er en av de fire viktigste næringsstoffmanglene hos verdens befolkning, hovedsakelig i utviklingsland der inntaket av animalske matvarer er lavt.

Kilder til jern

Animalske matvarer som rødt kjøtt og egg er gode kilder til jern. Jernet fra animalske kilder tas også lettere opp i kroppen enn jern fra vegetabilske kilder. Mange vegetabilske matvarer kan også inneholde betydelige mengder jern, for eksempel dypt mørke planter som grønnkål og persille. Belgvekster som erter og bønner er også spesielt gode kilder til jern.

Jern i planter

Også for plantene er jern et viktig mikronæringsstoff. Jern er viktig ved dannelsen av klorofyll, men det inngår ikke selv i klorofyllet. Selv om det som regel er et høyt nok jerninnhold i jorden, kan jernmangel forekomme hos planter, fordi jernet foreligger i kjemiske forbindelser som er tilgjengelige for plantene, blant annet ved svært høy eller svært lav pH-verdi i jorden.

Jernmangel viser seg som klorose, det vil si gulfarging av de yngre bladene, først mellom nervene. Dette kan motvirkes ved å gjødsle eller sprøyte med jernforbindelser.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Klinisk kjemi

Astrid-Mette Husøy

Førsteamanuensis, Høgskulen på Vestlandet