Jeg, ego, begrep innen psykiatri og klinisk psykologi som betegner de psykiske strukturer som er knyttet til bevisstheten og til den ytre virkelighet, men som samtidig opererer ubevisst i forhold til driftene og deres regulering . 

Ifølge psykoanalytisk teori er jeg-et den realitetsorienterte, regulerende personlighetsinstansen. Sigmund Freud brukte selv de tyske betegnelsene Ich ('jeg'), Über-Ich (' over-jeg') og Es ('det') for å benevne de tre instansene i personligheten, mens de i engelsk terminologi er blitt «oversatt» med egosuper-ego og id. I moderne personlighetspsykologi rommes jeg-begrepet av det mer omfattende begrepet selvet.

Jeg-psykologi (egopsykologi) vektlegger realitetsvurderinger, forsvarsfunksjoner og personens evne til å syntetisere (forene, organisere og binde sammen) ulike drifter, behov og krav i forhold til den ytre verden. Jeg-psykologi har særlig betydning for den teoretiske forståelsen av lettere psykiske lidelser innenfor en psykodynamisk referanseramme.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.