Jeg, ego, begrep innen psykiatri og klinisk psykologi som betegner de psykiske strukturer som er knyttet til bevisstheten og til den ytre virkelighet, men som samtidig opererer ubevisst i forhold til driftene og deres regulering . 

Ifølge psykoanalytisk teori er jeg-et den realitetsorienterte, regulerende personlighetsinstansen. Sigmund Freud brukte selv de tyske betegnelsene Ich ('jeg'), Über-Ich (' over-jeg') og Es ('det') for å benevne de tre instansene i personligheten, mens de i engelsk terminologi er blitt «oversatt» med egosuper-ego og id. I moderne personlighetspsykologi rommes jeg-begrepet av det mer omfattende begrepet selvet.

Jeg-psykologi (egopsykologi) vektlegger realitetsvurderinger, forsvarsfunksjoner og personens evne til å syntetisere (forene, organisere og binde sammen) ulike drifter, behov og krav i forhold til den ytre verden. Jeg-psykologi har særlig betydning for den teoretiske forståelsen av lettere psykiske lidelser innenfor en psykodynamisk referanseramme.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.