Trofé
I Norge er gevir, skinn og kranier de vanligste trofeene.
Trofé
Av .
Losby gods
Bjørneskinn og elghoder på veggen på Losby Gods, Lørenskog.
Av /Samfoto/NTB.
Jakttrofé

Nils Haagensen Atneosen (1720–1771) var en storjeger fra Stor-Elvdal i Østerdalen som ble kalt Nils Skytter. En rekke bjørneskaller og elghoder etter dyr som han har felt henger den dag i dag på stabburet på gården han kom fra.

Jakttrofé

Jakttrofé er en preparert og montert del av jaktbart vilt, for eksempel et utstoppet hode med gevir eller skinn. Eksempler på jakttrofeer er gevir, skinn, hodeskalle, tenner og fjær.

I Norge er gevir, skinn og kranier de vanligste trofeene. For nordmenn er tenner et forholdsvis spesielt trofe, men hjørnetennene fra villsvingalten kan monteres på et skjold. Hos kronhjort hender det at man lager trofe av hjørnetennene i overkjeven. Enkelte tar også revens fire hjørnetenner til samme formål. Fjærene fra for eksempel rugde (penselfjær) kan bli fine minner.

Norges Jeger- og Fiskerforbund deler årlig ut diplomer og medaljer for jakttrófeer. Troféene som bedømmes er:

Trofeer

Et trofe kan være et fint minne om en spennende jakt eller en stor dag i jaktterrenget. Likevel er smaken svært ulik når det gjelder trofeer. Noen har ingen interesse av verken gevir eller andre «relikvier» av dyr de har felt, andre ser på det nærmest som en nødvendighet – fra minste spissbukk til største gullgevir.

Det er ganske naturlig at førstegangsjegeren ønsker seg et bevis på suksessen når han eller hun lykkes med en felling, uansett trofeets størrelse eller øvrige kvaliteter. Slike attributter teller som regel langt mindre enn selve minnet om opplevelsen.

Det er verdt å merke seg at de færreste mennesker blir imponerte over å se et stort trofé. «Skrytejegere» nyter sjelden eller aldri stor respekt, verken blant jegere eller andre. Trofeer er fantastiske minner – men på ingen måte statussymboler.

Behandling

Kranie med gevir
Snittlinje for skalle av hjortedyr med gevir.
Kranie med gevir
Av .

Dersom man ønsker å stoppe ut hele hodet til hjortedyr, må man ved flåingen ta enkelte forholdsregler. Man må legge selve snittet fra midt mellom ørene, langs midtlinjen av hele nakken og helt ut til første ryggvirvlene. Halshuden må være urørt. Snittet rundt må legges slik at det går nesten ned til forbeina.

Dersom man ønsker å ta vare på bare geviret kokes skallen uten at selve geviret kommer i kontakt med det kokende vannet. Imidlertid må man før koking fjerne hjernen og øynene. Det grovrenskede hodet kokes i et par minutter, hvorpå man skyller det og tar bort kjøtt som nå har løsnet. Så senkes skallen i vannet igjen, og skrapes rent for kjøttrester. Koketid for en elgskalle kan være 30–45 min, for en rådyrskalle maksimalt 30 minutter.

Det er mulig å få kjøpt kunstige skaller for montering av fallgevir. Dette er også en løsning dersom skallen på det dyret man ønsker trofeet fra har fått en skuddskade.

Koking og bleking

Når skallen er skåret av, fjerner man rester av sinn og hjernemasse. Deretter plasseres det hele i en bøtte med vann slik at blodet kan trekkes ut før man begynner kokingen. Skallen skal ikke koke lenger enn til kjøttet er løsnet og man kan få det av med en skarp kniv. Til dette arbeidet kan man for eksempel bruke en stiv tannbørste for å få bort kjøttrester på undersiden av rosenkransen.

Etter at alt kjøtt er fjerner fra skallen, skal den blekes. Dette gjøres enten ved at man bruker et eget vannbad hvor man har i noen skjeer med blekemiddel eller ved at man stryker blekemiddel utover skallen med en pensel. Uansett hvilken metode man bruker, må man ikke få noe av blekemiddelet på selve geviret. Det vil lage stygge flekker.

Troféjakt

Jakt der målet ikke er å skaffe kjøtt, men å ta vare på hele eller deler av byttet som suvenir kalles troféjakt. Rendyrket troféjakt er ikke så utbredt i Norge.

Dersom man deltar på jaktreiser i utenlandet så tilfaller som regel alt vilt – også trofeene – den som innehar jaktrettighetene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg