Jaktrett er grunneiers enerett til å drive jakt på sin eiendom.
Ingen har rett til det levende viltet, men viltmyndighetene åpner for at vilt under gitte forutsetninger kan høstes og utnyttes. Det er et gammelt prinsipp at grunneieren har enerett til å drive jakt på sin eiendom. Denne eneretten er også fastslått i viltloven.
Grunnlaget for jaktretten er eiendomsretten. Jaktretten tilhører grunneierne eller de som har jaktrett i allmenninger, og er en del av den totale eiendomsretten. Dette gjelder enten eiendommen er i ene-eie eller sameie. I tillegg kan andre enn eierne ha jaktrett ut fra avtaler, hevd eller ved «alders tids bruk». I mange tilfeller reflekteres «alders tids bruk» – på samme måte som hevd – en ikke ordentlig dokumentert rett.
Viltloven inneholder enkelte bestemmelser som begrenser grunneiers enerett, som for eksempel forfølgingsretten på såret storvilt. Jaktretten kan ikke skilles fra eiendommen for mer enn 10 år. Loven gir også mulighet for å belegge en eiendom med biotopvern og å tvangs-sammenslå områder for å oppnå minstearealer for storviltjakt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.