Faktaboks

jakobittisme

jakobinisme

jakobitter

engelsk jacobitism, jacobites

Jakobittene var tilhengere av Jakob 2 av England. Maleri fra 1684.
/National Portrait Gallery.
Lisens: CC BY NC ND 3.0

Jakobittisme var en politisk bevegelse som kjempet for restaurasjon (gjeninsettelse) av den katolske Jakob 2 av England som ble drevet bort fra England i 1688, etter den ærerike revolusjon. Etter Jakob 2s død støttet jakobittene hans etterfølgere, først og fremst sønnen Jakob Edvard Stuart, og dennes sønn, Karl Edvard Stuart. Det var særlig katolikker i England og Irland og den skotske høyadelen som holdt på stuartdynastiet arverett. De fikk delvis støtte fra Frankrike og søkte flere ganger å vinne makten igjen for det gamle kongehuset.

Opprør

I mars 1689, kun tre måneder år etter sin flukt fra England, ankom Jakob 2 Irland med en fransk hær. Han gjorde seg til venns med den katolske, irske adelen blant annet gjennom politiske innrømmelser til det irske parlamentet. Den engelske hæren under general Fredrick Schomberg ble sendt til Irland for å få bukt med opprørerne, men da dette mislyktes tok kong Vilhelm 3 selv kontrollen over hæren. Han slo jakobittene ved Boyne i juli 1690, og selv med små militære tap flyktet James 2 tilbake til Frankrike. Dette gjorde det vanskelig å holde den jakobittiske hæren samlet. Flere deserterte, og jakobittene gikk på et langt større tap i slaget ved Aughrim i 1691. Etter dette klarte Vilhelm 3 å overtale de jakobittiske opprørslederne om å trekke seg tilbake til Frankrike. De forlot Irland i oktober 1691.

I løpet av de neste tiårene gjorde jakobittene opprør flere ganger. I 1715 og 1719 gjorde skotske adelsmenn opprør på vegne av Jakob Edvard Stuart, men de ble slått begge gangene av britiske armeer. Det siste jakobittiske opprøret tok til i 1745 og jakobittene led endelig nederlag i slaget ved Culloden i april 1746.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Daniel Szechi (1994) The Jacobites, Britain and Europe 1688–1788, Manchester University Press.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg