jakobittisme

I mars 1689, kun tre måneder år etter sin flukt fra England, ankom Jakob 2 Irland med en fransk hær. Han gjorde seg til venns med den katolske, irske adelen blant annet gjennom politiske innrømmelser til det irske parlamentet. Den engelske hæren under general Fredrick Schomberg ble sendt til Irland for å få bukt med opprørerne, men da dette mislyktes tok kong Vilhelm 3 selv kontrollen over hæren. Han slo jakobittene ved Boyne i juli 1690, og selv med små militære tap flyktet James 2 tilbake til Frankrike. Dette gjorde det vanskelig å holde den jakobittiske hæren samlet. Flere deserterte, og jakobittene gikk på et langt større tap i slaget ved Aughrim i 1691. Etter dette klarte Vilhelm 3 å overtale de jakobittiske opprørslederne om å trekke seg tilbake til Frankrike. De forlot Irland i oktober 1691.

I løpet av de neste tiårene gjorde jakobittene opprør flere ganger. I 1715 og 1719 gjorde skotske adelsmenn opprør på vegne av Jakob Edvard Stuart, men de ble slått begge gangene av britiske armeer. Det siste jakobittiske opprøret tok til i 1745 og jakobittene led endelig nederlag i slaget ved Culloden i april 1746.

• Jakob 2 av England
• Stuart
• den engelske revolusjon
• Englands historie
• Irlands historie

• Daniel Szechi (1994) The Jacobites, Britain and Europe 1688–1788, Manchester University Press.