Jødespansk er et romansk blandingsspråk som utviklet seg på 1200- og 1300-tallet blant jøder på den iberiske halvøy ved at de tok opp hebraiske ord i spanske dialekter.

Språket går under flere andre navn: sefardisk, judesmo, judeoespañol, djudeo-espanyol eller ladino. Ladino er riktignok egentlig en betegnelse som ble brukt om direkte oversettelser fra hebraisk til spansk, men brukes i dag ofte synonymt med jødespansk. 

Da jødene ble fordrevet fra Spania på 1400-tallet, ble jødespansk språket til de sefardiske jødene i det sørøstlige Europa og Tyrkia. Det utviklet to ulike dialektformer: orientalsk jødespansk (Konstantinopel, Smyrna, Rhodos) og vestlig jødespansk (Saloniki og Balkanlandene). Det ble etter hvert påvirket av gresk, tyrkisk, arabisk og fransk. Jødespansk har bevart mange syntaktiske eiendommeligheter, arkaiske, til dels dialektale former og uttale som ikke lenger benyttes i spansk. Språket ble opprinnelig skrevet med det hebraiske alfabetet, men i dag brukes også det latinske alfabetet. 

Jødespansk er i bruk i Israel, Tyrkia og USA, som regel som annetspråk. Språket snakkes i dag av anslagsvis mellom 100 000 og 150 000 mennesker.

I århundrenes løp har jødespansk utviklet en litterær, religiøs tradisjon og også en profan litteratur, ikke minst poesi og folklore, likeledes en rekke folkelige ballader (romanceros).

Ifølge jødisk tradisjon ble stedsnavnet Sefarad brukt om den iberiske halvøy. Se også sefarder.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.