Vi er sannsynligvis for tiden inne i en mellomistid. Man vet ikke nok om dette, men da de kvartære klimavekslingene har vært periodiske og interglasialtidene synes å ha hatt en varighet på omkring 10–15 000 år, kan man ikke se bort fra at isbreene igjen kan legge seg over de nordlige landområdene.

De astronomiske forholdene endres gradvis. Jordaksens helning, som varierer mellom 22,1 og 23,5°, blir nå gradvis mindre. Det vil si at polarsirkelen beveger seg nordover med en hastighet på ca. 14 m per år. Dette gir gradvis mildere vintrer og kaldere somrer på den nordlige halvkule. Fordi jordbanen nå er nesten helt sirkulær, viser modellberegninger at utslagene er for små til å starte nye istider før om tretti til femti tusen år med det førindustrielle nivået av drivhusgasser i atmosfæren. De siste iskjernene fra Antarktis antyder imidlertid en kortere tid, i størrelsesorden 15 000 år, til neste istid. De fleste forskere er i dag enige om at de store utslippene av drivhusgasser som CO2 og metan forårsaker en økt drivhuseffekt som gir et varmere klima. Dette kan gi tilstrekkelig oppvarming av atmosfæren til å forlenge tiden fram til neste istid. Koblingsmekanismene er imidlertid svært komplekse og noen hevder at en raskere oppvarming også kan fremskynde starten av en ny istid fordi luft- og havsirkulasjonene endres.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.