Isotopundersøkelse, i medisinen betegnelse for undersøkelse ved hjelp av isotoper (nuklider). Til praktisk medisinsk bruk er det vesentlig radioaktive isotoper, radioisotoper, som brukes. Stabile og radioaktive isotoper av samme grunnstoff har så stor kjemisk likhet at kroppens celler ikke kan skjelne mellom forskjellige isotoper av grunnstoffet, og derfor forholder seg på samme måte overfor isotopene.

Det er den ioniserende strålingen fra radioisotopene som er grunnen til at de har fått så vel vitenskapelig som praktisk klinisk betydning. Strålingen medfører for det første at isotopene kan «spores opp»; for det andre at isotopene kan utnyttes ved behandlingen av enkelte sykdommer. Isotopene må ha kort halveringstid, som regel bare noen timer eller dager, og de må utskilles fra organismen i løpet av en rimelig tid. Ved en sporsubstansundersøkelse, tracerundersøkelse, tilsettes meget små mengder av en radioaktiv isotop til en stabil form av det samme grunnstoffet, og det hele tilføres den person som skal undersøkes.

Metoden bygger på det prinsipp at enkelte grunnstoffer konsentreres i visse vev. Strålingen fra den lille mengde radioaktiv sporsubstans registreres så ved hjelp av et fintmerkende apparat, scintigraf, og man får et bilde av isotopens fordeling i kroppen. De radioaktive sporsubstanser tas opp i celler og vev uten å forstyrre cellenes normale funksjoner.

Dette utnyttes f.eks. ved undersøkelser av skjoldbruskkjertelen. Det har vist seg at praktisk talt alt jod som tilføres organismen, blir opptatt i skjoldbruskkjertelen hvis den er frisk, og den pasient som skal undersøkes, får derfor tilført en bestemt mengde vanlig stabilt jod «merket» med en radioaktiv jodisotop. Scintigrafisk kan man så følge jodopptaket i kjertelen og lokalisere knuter i kjertelen, strumaknuter, og måle deres funksjon. Kjertelens form og størrelse kan avbildes. Sykelig forhøyd eller nedsatt funksjon registreres. Diagnosen av en rekke sykdommer er blitt lettere og fremfor alt nøyaktigere etter at sporsubstansteknikken, tracerteknikken, ble tatt i bruk. Dette gjelder bl.a. undersøkelser av bensystemet, av lever, nyrer, hjerne, lunger og blodårer. Se også isotopbehandling.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.