Isolering er en forsvarsmekanisme som går ut på å opprette og vedlikeholde kunstige skillelinjer i sjelelivet, særlig mellom tanke- og følelsesliv. Klare eksempler på isolering forekommer hos mennesker som har opplevd store psykologiske traumer som ulykker, katastrofer, krig, voldtekt eller andre voldshandlinger, og som kan gi en detaljrik og nøyaktig beskrivelse av hendelsesforløpet, uten at dette ledsages av den følelsesmessige opplevelsen ved traumet.