Faktaboks

National Hockey League
NHL
Uttale
nˈæʃənəl hˈåki li:g
Den offisielle NHL-logoen
.
Stanley Cup-pokalen
.
Lisens: CC BY 3.0
Stanley Cup-finale mellom Detroit Red Wings og Toronto Maple Leafs i april 1942, begge medlemmer av «The original six»
.
Tidenes målskårer i NHL. Wayne Gretzky for New York Rangers (1. oktober 2007)
.
Lisens: CC BY SA 3.0

National Hockey League er en profesjonell nordamerikansk eliteserie i ishockey, med lag fra Canada og USA. Den ble stiftet i 1917. NHL er verdens mest prestisjefylte ishockeyliga, der vinneren av sluttspillet mottar det berømte Stanley Cup-trofeet.

NHL er verdens beste ishockey-liga. Den russiske ligaen KHL og svenske SHL regnes for den nest beste og tredje beste, men er ikke i nærheten av å ha den bredden og kvaliteten på spillerne som det er i NHL. For å belyse ferdighetsnivået i NHL kan det trekkes en sammenligning med internasjonal klubbfotball. I den europeiske klubbfotballen er de beste spillerne i verden (for det aller meste) spredd på lag i ulike europeiske ligaer (spanske, engelske, tyske, franske og italienske). I internasjonal klubbhockey er alle de beste spillerne (med noen få unntak) samlet i NHL.

Serien har hovedkvarter i New York City.

Fakta

  • Canadisk lag med flest Stanley Cup mesterskap: Montreal Canadiens (24)
  • Amerikansk lag med flest Stanley Cup mesterskap: Detroit Red Wings (11)
  • Tidenes målskårer: Wayne Gretzky (894 mål)
  • Flest målgivende pasninger: Wayne Gretzky (1963)
  • Flest kamper: Gordie Howe (1767)
  • Eldste arena: Madison Square Garden (New York Rangers' hjemmebane, ferdigstilt i 1968)

Banestørrelse

Isflatene i NHL er mindre enn i europeisk ishockey. I NHL er isflatene 61 meter i lengderetning og 26 meter i bredden. I Europa er banene 60 meter i lengderetningen og 30 meter brede. Noen europeiske klubber spiller med NHLs banestørrelser. «Nye» Jordal Amfi og DNB Arena i Stavanger har NHLs banemål.

Seriesystem

NHL omfatter (per 2024) 32 lag, syv fra Canada og 25 fra USA. De 32 lagene er fordelt på to avdelinger, Eastern og Western Conference. I hver avdeling (Eastern og Western) er det to likestilte divisjoner, som til sammen utgjør fire divisjoner.

Eastern Conference

I Eastern Conference er det to divisjoner, Atlantic og Metropolitan. I begge divisjonene er det med åtte lag.

Western Conference

Western Conference er den andre avdelingen. Divisjonene i Western Conference heter Central og Pacific. I Central er det åtte lag, og i Pacific er det åtte.

Sluttspill

Etter at grunnspillet er ferdig, er det sluttspill med totalt 16 lag.

De tre beste lagene (med flest poeng) fra hver av de fire divisjonene (Central, Pacific, Metropolitan og Atlantic) går videre til sluttspillet (totalt tolv lag). For de fire gjenværende plassene deles det ut såkalte «wild cards». «Wild card» gis til de to beste lagene i hver avdeling (Western og Eastern) som ikke var direkte kvalifisert for sluttspillet.

Lagene fra Eastern Conference møter hverandre i kvartfinale, semifinale og finale. Det samme gjør lagene fra Western Conference. Det laget som vant finalen i Eastern Conference, møter vinneren i Western Conference. I alle finalerundene spilles det best av syv kamper.

Vinneren av sluttspillet får vandrepokalen Stanley Cup. Stanley Cup-trofeet er den eldste pokalen i profesjonell nord-amerikansk idrett.

Midlertidige endringer i NHL på grunn av covid-19

Foran sesongen 2020–2021 fikk divisjonene i NHL nye navn (North, East, West og Central) på grunn av den spesielle situasjonen i forbindelse med koronapandemien. Dette ble gjort for å hindre at canadiske og amerikanske lag skulle krysse hverandres landegrenser. Det vanlige ligasystemet startet opp igjen sesongen 2021–2022.

Historikk

National Hockey League ble stiftet 26. november 1917 i Montréal, Québec i Canada av fire kanadiske lag. De fire var: Montreal Canadiens, Montreal Wanderers, Ottawa Senators og Toronto Arenas (det som senere ble Toronto Maple Leafs).

I 1924 ble det første amerikanske laget tatt opp i NHL, Boston Bruins. To år senere (1926) besto ligaen av ti lag, seks fra USA og fire fra Canada.

«The Original Six»

I 1942 ble ligaen (NHL) redusert til seks lag. Dette hadde blant annet sammenheng med konsekvensen av den store depresjonen som rammet USA på 1930-tallet. De gjenværende lagene var: Montreal Canadiens, Toronto Maple Leafs, Boston Bruins, Chicago Black Hawks, Detroit Red Wings og New York Rangers. Fram til 1967 var det kun disse seks klubbene som utgjorde lagene i NHL. Lagene har fått kallenavnet «The Original Six».

Utvidelse av NHL årene 1967–1990

Etter 25 år med The Original Six ekspanderte NHL igjen. I 1967 ble seks lag fra USA tatt opp i ligaen: California Golden Seals (senere Oakland), Los Angeles Kings, Minnesota North Stars, Philadelphia Flyers, Pittsburgh Penguins og St Louis Blues.

Tre år senere, i 1970 ble Buffalo Sabres og Vancouver Canucks med i ligaen. I 1972 ble Atlanta Flames og New York Islanders tatt opp og i 1974 Kansas City Scouts og Washington Capitals. I 1974 telte ligaen totalt atten lag.

World Hockey Association slås sammen med NHL

1971 ble World Hockey Association stiftet for å ta opp kampen mot NHL. WHA hadde på det meste 14 lag i ligaen. I 1979 økte NHL antall lag da WHA ble en del av NHL. I 1992 telte NHL 26 lag, og i sesongen 2017/2018 besto den av totalt 31 klubber. I sesongen 2021/2022 var det 32 lag i ligaen.

Spillestil og europeiske spillere i NHL

Spillestilen og antall nasjonaliteter i NHL har endret seg mye fra oppstarten i 1917 og til nå. I starten var ligaen dominert av canadiske spillere og etter hvert amerikanske spillere. Spillestilen var i mye større grad statisk og fysisk enn hva den er nå.

Ulf Sterner

Svenske Ulf Sterner var i 1965 den første europeiske spilleren i NHL. Hans skøyte- og tekniske ferdigheter holdt NHL-standard, men han var ikke vant til reglene i NHL som tillot slåssing og taklinger som ikke var lov i europeisk hockey. Sterner fikk bare fire kamper før Rangers før han vendte hjem.

Summit Series

I 1972 møttes Canadas NHL-spillere og Sovjetunionen over åtte kamper, kalt Summit Series. I disse kampene, som har oppnådd en slags «legendestatus», ble russeren Valeri Kharlamov kåret til turneringens beste spiller, mens Phil Esposito ble toppskårer og beste poengplukker. Selv om Canada vant (4–3 mens én kamp endte uavgjort), fikk begivenheten stor innvirkning på NHLs spillestil og ligaens syn på europeiske spillere.

Den russiske spillestilen var mye mer dynamisk, puck-besittende og kollektiv enn den canadiske. De russiske spillerne skiftet posisjoner underveis i kampene (backen kunne ta vingens plass, mens høyrekanten og senter skiftet posisjoner). Dette, sammen med det høye tempo i pasningsspillet og at laget angrep og forsvarte seg som en enhet, skapte forvirring blant de canadiske spillerne som var langt mer statiske i sin spillestil (høyrebacken og venstrebacken byttet sjelden plass). Mens canadierne, etter å ha erobret pucken, gikk i «rett linje» mot motstanderens mål (en direkte spillestil) og avsluttet angrepet med skudd på mål, holdt russerne i mye større grad på pucken og ventet til den riktige muligheten kom før de avsluttet angrepet.

Börje Salming

En annen begivenhet som var med på å endre synet på europeiske spillere i NHL, var da svenske Börje Salming signerte for Toronto Maple Leafs foran sesongen 1973–1974. I tillegg til å ha de tekniske og taktiske ferdighetene, hadde Salming også de psykiske og fysiske, som gjorde han til en av de beste backene i ligaens historie. Salmings imponerende spill i Toronto la grunnlaget for at svenske ishockeyspillere etter hvert ble en av de største gruppene av utenlandske spillere i NHL.

Sovjetiske spillere

Under Den kalde krigen fikk ikke sovjetiske spillere spille i NHL. Det var først i 1989 at utøvere fra det tidligere Sovjetunionen fikk forlate hjemlandet og prøve seg i NHL. Sergei Priakin var i 1989 den første russiske spilleren som reiste til den nord-amerikanske ligaen. Viacheslav Fetisov, en av Russlands beste backer gjennom tidene, signerte for New Jersey Devils samme år.

Europeiske spillere

I 1980 ble svenskene Andres Kallur og Stefan Persson de første europeiske spillerne til å vinne Stanley Cup. I 1989 var rundt 10 prosent av alle spillerne i NHL europeiske.

I 1994 ble Sergei Fedorov første europeer til å vinne Hart Trophy, en pokal som gis til ligaens mest verdifulle spiller. Året etter var 20 prosent av spillerne i NHL europeere. Nicklas Lidström var i 2008 den første europeiske lagkapteinen som ble Stanley Cup-mester.

«The Russian Five»

Detroit Red Wings spilte store deler av 1995–1996-sesongen med fem russere samtidig på banen; Fedorov, Kolzov, Konstantinov, Fetisov og Larionov. Disse var lært opp i den samme «skolen» som de russiske spillerne fra Summit Series, og var med å sikre Detroits første Stanley Cup-mesterskap på 42 år.

Det kollektive samhandlingsmønsteret var helt sentralt i deres spillestil, hvor pucken var i konstant bevegelse og svært mye av spillet foregikk i motstanderens sone. Larionov, som var playmakeren, spilte etter filosofien om at det laget som hadde pucken, styrte kampen. I artikkelen Russian Five Changed Hockey's Fabric Forever hevdes det at disse spillernes ferdigheter og forståelse har vært med å påvirke hva slags type ishockey det spilles i NHL i dag.

Første norske spiller i NHL

Bjørn Skaare
Bjørn «Botta» Skaare var første norske spiller i NHL.
Av /NTB Scanpix.

Bjørn «Botta» Skaare var første nordmann til å spille i NHL. Skaare, som spilte for Detroit Red Wings, fikk sin debut for klubben november 1978 i en kamp mot Colorado Rockies. Skaare ble skadet i denne kampen etter å ha blitt taklet av Colorados Barry Beck. Skaare kom aldri tilbake i spill for Detroit og vendte tilbake til farmerligaen, før han reiste hjem til moderklubben Furuset. Han fikk senere tilbud fra New York Rangers, men valgte å takke nei.

Andre norske spillere i NHL:

Mats Zuccarello
Mats Zuccarello for New York Rangers 30. september 2015
  • Mats Zuccarello Aasen: 808 kamper, 194 mål, 418 målgivende pasninger per februar 2024 (New York Rangers, Dallas Stars, Minnesota Wild)
  • Espen Knutsen: 207 kamper, 30 mål, 81 målgivende pasninger (Anaheim Ducks og Columbus Blue Jackets)
  • Ole-Kristian Tollefsen: 163 kamper, 4 mål, 8 målgivende pasninger (Columbus Blue Jackets og Philadelphia Flyers)
  • Andreas Marthinsen: 152 kamper, 9 mål, 14 målgivende pasninger (Colorado Avalanche, Montreal Canadiens og Chicago Blackhawks)
  • Patrick Thoresen: 106 kamper, 6 mål, 18 målgivende pasninger (Edmonton Oilers og Philadelphia Flyers)
  • Jonas Holøs: 39 kamper (Colorado Avalanche)
  • Anders Myrvold: 33 kamper, 5 målgivende pasninger (Colorado Avalanche, Boston Bruins, New York Islanders og Detroit Red Wings)
  • Bjørn Skaare: 1 kamp (Detroit Red Wings)

Vinnere av NHL (Stanley Cup)

År Vinnerlag
1918 Toronto Arenas
1919 Avlyst
1920 Ottawa Senators
1921 Ottawa Senators
1922 Toronto St. Patricks
1923 Ottawa Senators
1924 Montreal Canadiens
1925 Victoria Cougars
1926 Montreal Maroons
1927 Ottawa Senators
1928 New York Rangers
1929 Boston Bruins
1930 Montreal Canadiens
1931 Montreal Canadiens
1932 Toronto Maple Leafs1
1933 New York Rangers
1934 Chicago Blackhawks
1935 Montreal Maroons
1936 Detroit Red Wings
1937 Detroit Red Wings
1938 Chicago Blackhawks
1939 Boston Bruins
1940 New York Rangers
1941 Boston Bruins
1942 Toronto Maple Leafs
1943 Detroit Red Wings
1944 Montreal Canadiens
1945 Toronto Maple Leafs
1946 Montreal Canadiens
1947 Toronto Maple Leafs
1948 Toronto Maple Leafs
1949 Toronto Maple Leafs
1950 Detroit Red Wings
1951 Toronto Maple Leafs
1952 Detroit Red Wings
1953 Montreal Canadiens
1954 Detroit Red Wings
1955 Detroit Red Wings
1956–1960 Montreal Canadiens
1961 Chicago Blackhawks
1962–1964 Toronto Maple Leafs
1965–1966 Montreal Canadiens
1967 Toronto Maple Leafs
1968–1969 Montreal Canadiens
1970 Boston Bruins
1971 Montreal Canadiens
1972 Boston Bruins
1973 Montreal Canadiens
1974–1975 Philadelphia Flyers
1976–1979 Montreal Canadiens
1980–1983 New York Islanders
1984–1985 Edmonton Oilers
1986 Montreal Canadiens
1987–1988 Edmonton Oilers
1989 Calgary Flames
1990 Edmonton Oilers
1991–1992 Pittsburgh Penguins
1993 Montreal Canadiens
1994 New York Rangers
1995 New Jersey Devils
1996 Colorado Avalanche
1997–1998 Detroit Red Wings
1999 Dallas Stars
2000 New Jersey Devils
2001 Colorado Avalanche
2002 Detroit Red Wings
2003 New Jersey Devils
2004 Tampa Bay Lightning
2005 Ikke arrangert
2006 Carolina Hurricanes
2007 Anaheim Ducks
2008 Detroit Red Wings
2009 Pittsburgh Penguins
2010 Chicago Blackhawks
2011 Boston Bruins
2012 Los Angeles Kongs
2013 Chicago Blackhawks
2014 Los Angeles Kings
2015 Chicago Blackhawks
2016 Pittsburgh Penguins
2017 Pittsburgh Penguins
2018 Washington Capitals
2019 St. Louis Blues
2020 Tampa Bay Lightning
2021 Tampa Bay Lightning
2022 Colorado Avalanche
2023 Vegas Golden Knights

1 Tidligere Toronto Arenas og Toronto St. Patricks

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

skrev John Engebretsen

Rekken over vinnere er ikke fullstendig.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg