irvingianere

Irvingianere er et vanlig navn på Den katolsk-apostoliske kirke, et kirkesamfunn som vokste frem i London under den apokalyptiske stemningen etter napoleonskrigene. Navnet er etter Edward Irving som sluttet seg til bevegelsen.

Faktaboks

Uttale
irvingiˈanere

Bevegelsen samlet seg om læren om Kristi snarlige gjenkomst og den siste dom. Tungetale og andre ekstatiske fenomener ble tillagt stor betydning. I 1833 ble samfunnet organisert, og fra 1835 ble det ledet av 12 «apostler». Gudstjenesten kom etter hvert til å bli utført etter en rik, katoliserende liturgi. Bevegelsen fikk en del tilslutning i Tyskland og Danmark. En menighet i Kristiania ble grunnlagt 1877. Omkring 1900 var det ti menigheter med til sammen cirka 800 medlemmer i norske byer. På det tidspunktet talte kirkesamfunnet noe slikt som 200 000 medlemmer på verdensbasis, fordelt på nesten 1000 menigheter. Men fra 1901 av gikk det raskt tilbake med medlemstallet.

Grunnlaget for Den katolsk-apostoliske kirke var overbevisningen om at Messias kunne komme når som helst, og i hvert fall i løpet av apostlenes levetid. Det skulle heller ikke utnevnes nye apostler. Dermed bygde man opp et strengt hierarki der enhver utnevnelse av nye kirkelige embetspersoner måtte godkjennes av en apostel. Da den siste av apostlene døde i kirkens hovedkvarter i Albury nær London i 1901, var det ikke lenger mulig å utnevne nye biskoper og prester, og menighetenes klokketro på at dommedag var rett rundt hjørnet, hadde også fått seg et alvorlig skudd for baugen. Fra det tidspunktet av ble den katolsk-apostoliske kirken innadvendt, og medlemstallet gikk kraftig ned. Den siste presten i Skandinavia døde i 1957, og den siste presten i verden så sent som i 1971. Da var det ikke lenger noen som kunne gjennomføre de kirkelige handlingene rundt i menighetene utover bønnen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg