irradians - Sola

Figuren viser spektral irradians fra Solen ved forskjellige bølgelengder. De røde og grønne kurvene viser henholdsvis målinger tatt utenfor atmosfæren og på jordoverflaten.
Bølgelengder i det elektromagnetiske spektrum kan angis i forskjellige enheter. Her anvendes lengdeenheten μm (mikrometer). 1 μm = 1000 nm (nanometer) = 10 000 Å (Ångstrøm).

Irradians, tidligere kalt solarkonstanten, er den totale strålingsenergi som mottas per flate- og tidsenhet vinkelrett på stråleretningen fra Solen.

Faktaboks

uttale:

irradiˈans

etymologi:
av latin in-, ‘inn’, og radi- ‘stråle’
også kjent som:

solarkonstanten

Irradiansen avtar med kvadratet av avstanden fra Solen. Siden jordbanen er elliptisk, vil Jordens avstand til Solen endres gjennom året, og mottatt energitetthet varierer med ±3,4 prosent fra middelverdien som er 1367 W/m².

Bakgrunn

Vår nærmeste stjerne Solen befinner seg nær 150 millioner kilometer fra Jorden. Solen stråler like kraftig i alle retninger og dens totale strålingsenergi svarer til 3,85 · 1026 W.

Blant våre åtte planeter er vi de eneste som befinner oss i en avstand fra Solen som tillater flytende vann, og dermed muligheter for at biologisk liv slik vi kjenner det, kunne oppstå og fortsatt kan eksistere.

Strålingstyper

Den synlige og infrarøde andelen av Solens utstråling består hovedsakelig av synlig lys, med bølgelengder mellom 400 og 750 nanometer (nm), og tilstøtende infrarøde områder. De synlige og infrarøde bølgelengdeområdene utgjør henholdsvis omkring 46 prosent og 47 prosent av samlet strålt energi. Bidraget fra den ultrafiolette andelen, mellom 400 og 300 nm, er nær sju prosent. Røntgen-, ultrafiolett stråling og langbølge-radiostråling bidrar til sammen med mindre en én prosent.

Målinger

Siden noe av den innkomne solstrålingen absorberes i vår atmosfære, ble nøyaktige målinger først mulig fra satellitter som ble tatt i bruk i 1979. Den totale solare irradians (TSI) kunne da registreres fra kombinerte målinger med radiometre på forskjellige satellitter. Målingene dekket det relevante bølgelengdeområdet fra kortbølget ultrafiolett, synlig lys til infrarød langbølget stråling.

Fluktuasjoner

Fluktuasjoner i Solens irradians over en 30-årsperiode fra målinger med satellittbaserte radiometre. Årene knyttet til minimum aktivitet i solflekksyklene er angitt. Målingene viser variasjoner på omkring 1,8 W/m² i takt med Solens elleveårs solflekksyklus. Variasjonene er beskjedne og svarer til 0,13 prosent av middelverdien.

Stråling fra aktive og fra rolige områder på soloverflaten er noe forskjellig. Dermed vil variasjoner i solaktiviteten uvilkårlig føre til målbare, mindre fluktuasjoner i irradiansen. Den lavere utstrålingen fra solflekker oppveies delvis av økt stråling fra de noe varmere fakkelområdene i aktive områder som omgir solflekkene.

Målinger utført over 30 år viser variasjoner på omkring 1,8 W/m² i takt med Solens elleveårs solflekksyklus. Variasjonene er beskjedne og svarer til 0,13 prosent av middelverdien.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg