Ioniseringsenergi, den energi et elektron må tilføres for at det skal løsrives fra det atom eller molekyl som det er bundet til. I det enkleste atomet, hydrogenatomet, kan elektronet være bundet i forskjellige baner, n, gitt ved bindingsenergien E = –k/n2 , hvor k = 13,6 eV. Ioniseringsenergien for elektronet i den sterkest bundne tilstanden (grunnstilstanden med n = 1) blir da 13,6 eV.

Når det gjelder molekyler, defineres den første ioniseringsenergi som den minste energi et molekyl i gassfasen må tilføres for at et elektron skal kunne frigjøres fra molekylet. Derved dannes et positivt ladet molekylion. På samme måte defineres andre ioniseringsenergi som den minste energien som må tilføres for at et dobbelt positivt ladet ion dannes. Tidligere ble ofte betegnelsen ionisasjonspotensial brukt i stedet for ioniseringsenergi.

Ioniseringsenergi måles i elektronvolt, eV. F.eks. er ioniseringsenergien til nitrogen (N2) 15,60 eV som tilsvarer 1506 kJ/mol. Måling av ioniseringsenergier gjøres ved bombardement med elektroner eller ved belysning med ultrafiolett lys. De dataene slike målinger gir er nødvendige for å forstå ionenes fysikk og kjemi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.