Ioniseringsenergi er den energien et elektron må tilføres for at det skal løsrives fra det atomet eller molekylet som det er bundet til.

I det enkleste atomet, hydrogenatomet, kan elektronet være bundet i forskjellige baner. Banene er gitt ved bindingsenergien E = –k/n2 , hvor konstanten k = 13,6 eV og n er nummeret på banen. Ioniseringsenergien for elektronet i den sterkest bundne tilstanden (grunntilstanden, der n = 1) blir da 13,6 eV.

Når det gjelder molekyler, defineres den første ioniseringsenergien som den minste energien et molekyl i gassfasen må tilføres for at et elektron skal kunne frigjøres fra molekylet. Når det skjer, dannes et positivt ladet ion.

På samme måte defineres andre ioniseringsenergi som den minste energien som må tilføres for at et dobbelt positivt ladet ion dannes.

Tidligere ble ofte betegnelsen ionisasjonspotensial brukt i stedet for ioniseringsenergi.

Ioniseringsenergi måles i elektronvolt, eV. For eksempel er ioniseringsenergien til nitrogen (N2) 15,60 eV, noe som tilsvarer 1506 kJ/mol. Måling av ioniseringsenergier gjøres ved bombardement med elektroner eller ved belysning med ultrafiolett lys. De dataene slike målinger gir er nødvendige for å forstå ionenes fysikk og kjemi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.