Ioneselektiv elektrode, elektrode hvor elektrodepotensialet avhenger av aktiviteten av et bestemt ion i løsningen.

Elektroden består av et glassrør fylt med en bestemt konsentrasjon av det ionet som skal bestemmes og en indre sølv/sølvklorid referanseelektrode. I enden av røret er det en membran som virker som en selektiv ionebytter for det ionet som skal bestemmes. Membranen kan være et tynt glass med bestemt sammensetning, en enkrystall eller en cellulosemembran mettet med en vannuløselig ionebytter.

Settes elektroden ned i en løsning hvor konsentrasjonen av ionet er forskjellig fra den inne i elektroden, oppstår det et potensial som kan måles mot en ytre referanseelektrode. Ved å sammenligne dette potensialet med det som oppstår i en standardløsning av ionet, kan man beregne konsentrasjonen i den ukjente løsning.

Det er laget elektroder som er spesifikke for bestemmelse av hydrogenioner (glasselektroden), alkalimetaller, halogener og en rekke andre kationer og anioner.

De fleste elektrodene er ikke helt spesifikke. Som regel må målingen skje innen et visst pH-intervall, og man kan dessuten få interferenser fra andre ioner. Potensialet man måler er videre avhengig av aktiviteten av ionet og ikke konsentrasjonen. Standardløsningen må derfor ha samme ionestyrke, samme pH og samme konsentrasjon av interfererende ioner som prøveløsningen. I praksis oppnås dette ved den såkalte standard tilsetningsmetoden. Først måler man potensialet i den ukjente prøven, så tilsetter man et lite volum av en standardløsning, og potensialet måles en gang til. Man forutsetter altså at ionestyrken og innholdet av fremmede ioner er den samme i begge løsninger, og konsentrasjonen av ionet i den ukjente løsningen kan så beregnes ut fra Nernst ligning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.