Invasjonshavn, betegnelse særlig brukt om en hurtig anlagt kunstig havn ved invasjon av fiendtlig område. Kunstige havner bygd på strendene av Gallipolihalvøya av de allierte 1915 gav erfaringer for de store invasjonshavner som ble anlagt på Normandiekysten under invasjonen i 1944. De største og mest kjente er amerikanernes Mulberry A på Omaha Beach ved Vierville-sur-Mer og den britiske Mulberry B på Gold Beach ved Asnelles-sur-Mer, nær Arromanches.

En Mulberry-havn bestod av et system med flytende og nedsenkbare bølgebrytere, fortøyningsbøyer for transportskipene og flytende kaianlegg forbundet med land med pongtongbroer. En flåte av gamle utrangerte handelsfartøyer (Gooseberries) og kasseformede betonglektere (Phoenixes) på opptil 6000 tonn, som skulle tjene som nedsenkede bølgebrytere, og enorme stålflåter (Bombardons) som skulle virke som flytende bølgebrytere, forlot britiske havner 6. juni 1944. De første Gooseberries ble senket i posisjon 7. juni, og 17. juni var Mulberry A og omtrent samtidig Mulberry B klar til å ta imot transportskipene. Mulberry A ble ødelagt i en kraftig storm, mens Mulberry B, som lå litt mer i le, greide seg. Forsyninger fortsatte imidlertid å komme inn med store landgangsfartøyer som ble seilt på grunn like etter høyvann, losset på lavvann og varpet ut på neste høyvann. Mot slutten av juni ble det over Omaha Beach alene daglig losset 15 000 tonn forsyninger og landsatt 15 000 mann.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.