Intinksjon, dypping av brødet i vinen under mottaking av nattverden. Intinksjon har tradisjon fra langt tilbake i den kristne kirkes historie. 

Allerede det fjerde konsilet i Braga i 675 uttalte seg negativt til tradisjonen med intinksjon. 

For Martin Luther var Bibelen autoritet. Han viste til evangeliene der det står at Jesus først brøt brødet og gav disiplene, etterpå gav han dem vinen og sa at de skulle drikke av den (Matteusevangeliet kapittel 26, vers 26–28). Når brødet dyppes i vinen, kan det ikke sies at man «drikker» vinen. Derfor har intinksjon ikke vært vanlig i den lutherske tradisjon før inntil ganske nylig.

Kirkekonsilet i Trent i 1545 bestemte at menigheten bare skulle få brødet, ikke vinen. Den var det presten som skulle drikke på vegne av menigheten. Derfor er ikke intinksjon aktuelt i den katolske kirkes ritual. Dette ble bestemt som et mottrekk mot den voksende teksttro forkynnelse under reformasjonen.

I den anglikanske kirke i England er intinksjon ikke vanlig.

I løpet av 1900-tallet ble intinksjon mer vanlig i Norge. Det er en rekke praktiske årsaker til det. Terskelen for å motta nattverd blir lavere da det ikke blir knelt ved alterringen, nattverden blir avviklet fortere (man står i kø og kneler ikke ved alterringen), særkalker skal ikke vaskes, og det blir ikke smuler og spill av vin som må behandles med respekt.

I Norge har Kirkemøtet avgjort at det er opp til hver menighet, med godkjenning av biskopen, å avgjøre om intinksjon skal brukes.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.