Intinksjon er en måte å gjennomføre nattverd på der brødet dyppes i vinen og mottas av menigheten stående, uten å knele. Intinksjon har tradisjon fra langt tilbake i den kristne kirkes historie.
intinksjon
Historie
Allerede det fjerde konsilet i Braga i 675 uttalte seg negativt til tradisjonen med intinksjon.
Intinksjon har ikke vært vanlig i den lutherske tradisjon før inntil ganske nylig. Martin Luther viste til evangeliene der det står at Jesus først brøt brødet og gav disiplene, etterpå gav han dem vinen og sa at de skulle drikke av den (Matteusevangeliet kapittel 26, vers 26–28). Når brødet dyppes i vinen, kan det ikke sies at man «drikker» vinen.
Kirkekonsilet i Trent i 1545 bestemte at menigheten bare skulle få brødet, ikke vinen. Den var det presten som skulle drikke på vegne av menigheten. Derfor er ikke intinksjon aktuelt i den katolske kirkes ritual. Dette ble bestemt som et mottrekk mot den voksende teksttro forkynnelse under reformasjonen. Etter andre vatikankonsil på 1960-tallet åpnet Den katolske kirke for intinksjon i den nye messeordningen. I den anglikanske kirke i England er det ikke vanlig med intinksjon.
Intinksjon i Norge
I løpet av 1900-tallet ble intinksjon mer vanlig i Norge. Det er en rekke praktiske årsaker til det. Terskelen for å motta nattverd blir lavere når man ikke skal knele, og nattverden blir avviklet fortere ved at man står i kø og ikke kneler ved alterringen. Ved at man ikke har særkalker, beger til nattverd som bare brukes av én gjest, som av smittevernhensyn må vaskes, sparer man også tid, og det blir ikke smuler og søl av vin som må behandles med respekt.
I Norge har Kirkemøtet avgjort at det er opp til hver menighet, med godkjenning av biskopen, å avgjøre om intinksjon skal brukes.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer (4)
skrev Roger Robberstad
svarte Merete Thomassen
skrev Dag Brekke
- her står: "- særkalker skal ikke vaskes -"
Slik teksten må oppfattes, kan ikke dette være riktig. Særkalker ble innført i Danmark og Norge på begynnelsen av 1900-tallet som et smitteverntiltak. Det er en av klokkers, kirketjeners eller en frivilligs oppgave å vaske særkalkene mellom bruk: skylles i kokende vann og eller dampes. I covidtiden er intinksjon blitt gjennomført på en spesiell måte. Særkalker blir sikkert tatt i bruk igjen, og da med innskjerping av renholdsreglene.
Teksten i artikkelen er til å misforstå og bør endres. Det står: "- særkalker skal ikke vaskes, og det blir ikke smuler og spill av vin som må behandles med respekt." Kan f.eks endres til " - av smittevernhensyn blir særkalker vasket (steamet). Eventuelle smuler eller spill av vin bør behandles med respekt.- "
svarte Mari Paus
Takk for innspillet! Det er flere problemer ved teksten i tillegg til det du nevner, så denne bør gås gjennom på nytt. Jeg skal be fagansvarlig om å se på dette med særkalk også når det gjøres. Vennlig hilsen Mari i redaksjonen
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.