Avstand i tonehøyde mellom to toner. De europeiske intervallbetegnelsene stammer fra de latinske ordenstall og lyder prim, sekund, ters, kvart, kvint, sekst, septim, oktav, none, decim, undecim, duodecim osv. Grunnlaget er et diatonisk tonesystem hvor betegnelsene angir avstanden fra utgangstonen til de følgende toner i skalaen. På grunn av oktav-identiteten anvendes ofte kun intervallbetegnelsene innenfor oktaven.

Intervallene prim, oktav, kvint og kvart (representert ved de fire første tonene i den harmoniske partialtonerekken) kalles i sin grunnform rene, mens intervallene ters, sekst, sekund og septim kan være store eller små. Utvidelse av rene og store intervaller gir forstørrede intervaller, mens forminskning av rene og små gir forminskede.

Man taler om intervallenes omvending innenfor oktaven (komplementære intervaller). Kvinten gir i omvending kvart, tersen sekst og så videre. Generelt gjelder at rene intervaller i omvending gir rene, store gir små og omvendt, forstørrede gir forminskede og omvendt. Innenfor harmonilæren kalles rene intervaller, samt store og små terser og sekster, konsonerende, mens alle de øvrige kalles dissonerende. Viktig er sondringen mellom samklangs-intervaller og melodi-intervaller.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.