interim (kirkehistorie)

Artikkelstart

Interim er betegnelse på to overenskomster som ble utarbeidet etter ønske av keiser Karl 5 for midlertidig å gjøre slutt på stridighetene mellom protestanter og katolikker, inntil spørsmålene det stod strid om kunne bli endelig avgjort på et alminnelig kirkemøte.

Faktaboks

Uttale
ˈinterim
Etymologi

Augsburg-interimet

Augsburg-interimet ble utarbeidet på riksdagen i Augsburg i 1548 av teologer av begge konfesjonene. Protestantene (de evangeliske) befant seg i en tvangssituasjon etter sitt militære nederlag mot katolikkene. De evangeliske menighetene skulle få rett til å utdele kalken (det vil si vin og ikke bare brød, slik det var vanlig) også til legfolk i nattverden, og rett til å ha gifte prester inntil et avgjørende kirkemøte. For øvrig ble katolsk lære og kirkeskikker fastholdt, men i mildnet form. Keiseren gjorde dette interim til en lov bare for de evangeliske stedene. Ordningen møtte hard motstand, særlig i Nord-Tyskland, og ble ikke gjennomført.

Leipzig-interimet

Leipzig-interimet (1548) skyldtes kurfyrst Moritz av Sachsen, som etter å ha avvist Augsburg-interimet søkte å mildne keiseren ved å la utarbeide et nytt. Leipzig-interimet gjorde så vidtgående innrømmelser overfor den katolske kirke at de mer prinsippfaste lutheranere vegret seg for å anerkjenne det, og ordningen forårsaket bitter strid blant lutheranerne.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg