Romersk-katolsk kirkestraff som innebærer at kirken innstiller sin virksomhet, sakramentene deles ikke ut og all offentlig gudstjeneste opphører i en enkelt kirke, et distrikt, en provins eller i et helt land. Straffen kom først i bruk i den tidlige middelalder, navnet interdikt kom først henimot 1200. Imidlertid ble det tidlig innført flere formildende bestemmelser, for eksempel kunne dåp av barn, utdeling av nattverden til døende og lesning av stille messer for lukkede dører tillates. I middelalderen var interdiktet et viktig våpen, som pavene ofte anvendte med hell overfor oppsetsige fyrster og land. Nå brukes det så godt som aldri, og da bare i form av et lokalt forbud for meget små områder. Derimot anvendes ennå det såkalte interdictum personale, det vil si utelukkelse av den enkelte; overfor legfolk er dette en mildere form for ekskommunikasjon. Overfor geistlige er interdikt en mildere form for suspensjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.