Intercesjon var i romerretten betegnelse på folketribunenes rett til å gripe inn mot enhver avgjørelse av en embetsmann, enhver beslutning av senatet og enhver lov eller beslutning vedtatt av folkeforsamlingen. Intercesjon var altså en altomfattende vetorett som var viktig for folketribunene i deres forsvar for plebeiernes interesser. Adgangen til intercesjon ble innskrenket av Sulla (138–78 fvt.).

Faktaboks

Uttale
intersesjˈon
Etymologi
av latin intercessio, som dels betød ‘innsigelse’ og dels betød ‘kausjon’

I nyere rettsspråk er intercesjon et lite brukt ord for kausjon.

I folkeretten brukes ordet intercesjon om det at en stat søker å påvirke en annen ved å gi vennskapelige råd.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg