Franz Brentano
Franz Brentano er fremfor alt kjent for sitt begrep om bevissthetens intensjonalitet.

Intensjonalitet stammer fra verbet intendere, som betyr å være rettet mot et mål eller en ting. Vi finner teorier om intensjonalitet allerede hos Aristoteles (384–322 fvt.) og skolastikerne, men den moderne bruken av begrepet stammer fra Franz Brentano (1838–1917) i 1874. Begrepet har spilt og spiller fremdeles en viktig rolle innen både analytisk sinnsfilosofi og fenomenologi.

Faktaboks

Uttale
intensjonalitˈet
Etymologi
til intensjon

Brentano, og også tradisjonell fenomenologi, knyttet intensjonalitet til bevissthet og mente at det kun er bevisste tilstander som er intensjonelle. De fleste filosofer innen moderne sinnsfilosofi vil imidlertid hevde at også ikke-bevisste mentale tilstander slik som ubevisste trosoppfatninger og ønsker er intensjonelle.

Mentale tilstander som intensjonelle tilstander

En mental tilstand er en intensjonell tilstand dersom den er rettet mot noe. Alternativt kan vi omtale tilstanden som å være om noe og som å representere noe. Eksempler på mentale tilstander som synes å være intensjonelle, er tanker, trosoppfatninger, ønsker, emosjoner og persepsjoner. Trosoppfatning om at «Paris er en vakker by» er om og rettet mot Paris, og den representerer Paris som å være vakker. En visuell erfaring av en rød rose er om og rettet mot den røde rosen, og den representerer rosen som rød.

Rekkevidden av intensjonalitet

Separatisme versus intensjonalisme

Brentano mente at alle mentale tilstander er intensjonelle, og at opplevd bevissthet er en intensjonell egenskap. Dette er også standardoppfatningen innen moderne fenomenologi. I analytisk filosofi skilte man tradisjonelt mellom intensjonelle og ikke-intensjonelle mentale tilstander. Dette synet kalles separatisme. Eksempler på mentale tilstander som man tradisjonelt anså som intensjonelle, er proposisjonale attityder. Sensoriske tilstander, som smerteopplevelse og sanseerfaringer, ble enten sett på som ikke-intensjonelle, eller som intensjonelle tilstander som også har ikke-intensjonelle egenskaper.

En vidt akseptert oppfatning var at opplevd bevisste sensoriske tilstander har kvalia, der kvalia forstås som ikke-intensjonelle egenskaper ved slike tilstander. En separatist kan hevde at en visuell erfaring av en rød rose er en intensjonell mental tilstand i det den representerer en rose som rød. Erfaring er også opplevd bevisst, ettersom det er noe det oppleves som å se den røde rosen (se bevissthet). De kvalitative egenskapene ved erfaring, slik som opplevd rødhet, er, ifølge separatisten, ikke-intensjonelle egenskaper ved erfaringen.

Separatisme har siden 1990-tallet blitt utfordret av intensjonalisme om bevissthet. Tilhengere av intensjonalisme er enig med Brentano i at alle mentale tilstander er intensjonelle, og at opplevd bevissthet er en intensjonell egenskap. De har anført flere argumenter mot separatisme, der kanskje det mest kjente er transparens-argumentet. Argumentet legger til grunn at våre visuelle erfaringer er transparente. Det vil si at når jeg har en erfaring av den røde rosen, så erfarer jeg rosens rødhet som en egenskap ved rosen og ikke som en egenskap ved min erfaring. Følgelig er ikke opplevd rødhet en ikke-intensjonell egenskap ved min erfaring, slik separatistene hevder. Opplevd rødhet er en intensjonell egenskap, og jeg representer rosen som å ha denne egenskapen.

Intensjonalisme om bevissthet er nå en populær posisjon, men det er fortsatt filosofer som holder fast på separatisme. Noen mentale tilstander er spesielt vanskelige å forklare som intensjonelle, da det er uklart hva de er rettet mot eller representerer. Eksempler på slike tilstander er stemninger som melankoli og lignende.

Ikke-mental intensjonalitet

Det kan argumenters for at også ikke-mentale ting som eksempelvis setninger og kart har intensjonalitet. Setningen «Paris er en vakker by» er om og representerer Paris. Årringene i en trestamme er om og representerer treets alder. Noe som likevel skiller ikke-mental intensjonalitet fra mental intensjonalitet, er at ikke-mentale tings intensjonalitet synes å avhenge av at et subjekt tillegger dem intensjonalitet. En setning gir ikke mening og representer ingenting dersom den ikke leses og forstås. Mentale tilstander er derimot intensjonelle i kraft av seg selv. En visuell erfaring av en rød rose er om, rettet mot og representerer rosen, uavhengig av at noen tillegger den denne egenskapen.

Intensjonelt innhold

Intensjonelle tilstander karakteriseres ofte som å ha et innhold. Innholdet i min trosoppfatning om Paris er at «Paris er vakker». Subjektet for den intensjonelle tilstanden kan ha ulike attityder til innhold (se proposisjonale attityder). Med dette som utgangspunkt kan vi redegjøre for et bestemt trekk ved intensjonelle tilstander som er mye omtalt i språkfilosofi. Setningen «Isak Dinesen skrev Babettes gjestebud» kan erstattes av setningen «Karen Blixen skrev Babettes gjestebud» (Isak Dinesen er Karen Blixens psevdonym). Imidlertid, dersom Anne sier at hun tror at Karen Blixen skrev Babettes gjestebud, så kan vi ikke utlede at hun også tror at Isak Dinesen skrev Babettes gjestebud. Det er ikke sikkert at Anne vet at disse to navnene referer til samme person.

Det er bred filosofisk enighet om at intensjonelle tilstander har tilfredsstillelsesbetingelser (engelsk conditions of satisfaction). Disse bestemmes både av innhold og attityde. Min trosoppfatning om at Isak Dinesen er Karen Blixen, er sann dersom Isak Dinesen var Karen Blixens psevdonym – hvis ikke er den usann. Mitt ønske om at det skal bli sol, blir tilfredsstilt dersom det faktisk blir sol – hvis ikke blir det utilfredsstilt.

Intensjonelle objekter

Trosoppfatningen at «Paris er vakker» er en intensjonell tilstand som synes å være rettet mot noe som eksisterer som en fysisk størrelse, byen Paris. Imidlertid kan intensjonelle tilstander også være om ting som ikke eksister. Min trosoppfatning om at Pegasus har vinger, er om Pegasus, representerer Pegasus og synes å være rettet mot Pegasus. Hvordan kan mine mentale tilstander være rettet mot noe som ikke eksisterer? Brentano mente at mentale tilstander var rettet mot såkalte intensjonelle objekter. Dette er ikke-fysiske abstrakte objekter.

Alternative forklaringer søker å unngå å påstå eksistensen av ikke-fysiske objekter. Det hevdes gjerne at innholdet av en intensjonell tilstand er en proposisjon, og at det er bestemt av tilstandens tilfredsstillelsesbetingelser. Imidlertid vil statusen til våre trosoppfatninger om fiktive figurer fremdeles være utfordrende å gjøre rede for. I gresk mytologi er Pegasus beskrevet som en hest med vinger. Det synes derfor uriktig å hevde at trosoppfatningen om at «Pegasus har vinger» er usann, selv om Pegasus ikke eksister.

Naturalisering av intensjonalitet

Til tross for at mange moderne tilhengere av intensjonalisme benekter eksistensen av ikke-fysiske intensjonelle-objekter, kan det likevel se ut til at de må forutsette eksistensen av noe abstrakt (som proposisjoner). Det er derfor vanskelig å se for seg hvordan man skal kunne redusere intensjonalitet til noe fysisk. Det kan likevel ikke utelukkes at intensjonalitet kan forklares som et naturlig fenomen. Blant andre Fred Dretske (1932–2013) og Michael Tye (født 1950) hevder at siden intensjonalitet er utbredt og finnes i mange ikke-mentale ting, så trenger ikke intensjonalitet å være et mystisk fenomen som ikke kan gis en naturlig forklaring.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Crane, T. 2001. Elements of the Mind: An Introduction to the Philosophy of Mind. Oxford: Oxford University Press
  • Dretske, F. 1995, Naturalizing the Mind, Cambridge, MA: MIT Press, Bradford Books
  • Horgan, T. and Tienson, J., 2002, “The Intentionality of Phenomenology and the Phenomenology of Intentionality,” in Philosophy of Mind: Classical and Contemporary Readings, D.Chalmers (ed.), Oxford: Oxford University Press, 520–33.
  • Jacob, P. 2003. Intentionality. Stanford Encyclopedia of Philosophy. https://plato.stanford.edu/
  • Siegel, S. 2011. The Content of Visual Experience. New York: Oxford University Press
  • Siewert, C. Consciousness and Intentionality. Stanford Encyclopedia of Philosophy. https://plato.stanford.edu/
  • Tye, M., 1995, Ten Problems of Consciousness, Cambridge, MA: MIT Press.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg