Integrator, instrument til grafisk eller numerisk løsning av differensialligninger og til beregning av bestemte integraler. Integralberegningen kan oppfattes som en arealberegning, og et planimeter (flatemåler) er et eksempel på en integrator.

For særlige typer av integraler er konstruert spesielle integratorer, for eksempel harmoniske analysatorer for beregning av koeffisientene i den trigonometriske rekkeutvikling av en funksjon (harmonisk analyse). En integraf tegner integralkurven til en gitt kurve.

For bestemmelse av integralkurver for en rekke klasser av differensialligninger, konstruerte amerikaneren Vannevar Bush i 1931 den mekaniske differensialanalysatoren, som ble videreutviklet av Svein Rosseland ved Astrofysisk Institutt i Oslo. Nyere differensialanalysatorer og andre spesielle regneenheter som blant annet er anvendt i reguleringsteknikk bruker elektroniske analogintegratorer, men erstattes ofte av digitale regnekretser (mikroprosessorer, datamaskiner) med bredere anvendelighet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.