Integrator, instrument til grafisk eller numerisk løsning av differensialligninger og til beregning av bestemte integraler. Integralberegningen kan oppfattes som en arealberegning, og et planimeter er et eksempel på en integrator. For særlige typer av integraler er konstruert spesielle integratorer, f.eks. harmoniske analysatorer for beregning av koeffisientene i den trigonometriske rekkeutvikling av en funksjon (harmonisk analyse). En integraf tegner integralkurven til en gitt kurve.

For bestemmelse av integralkurver for en rekke klasser av differensialligninger, konstruerte amerikaneren Vannevar Bush i 1931 den mekaniske differensialanalysatoren, som ble videreutviklet av S. Rosseland ved Astrofysisk Institutt i Oslo. Nyere differensialanalysatorer og andre spesielle regneenheter som bl.a. er anvendt i reguleringsteknikk bruker elektroniske analogintegratorer, men erstattes ofte av digitale regnekretser (mikroprosessorer, datamaskiner) med bredere anvendelighet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.