integrasjon – internasjonal politikk

Politisk integrasjon mellom stater betyr at selvstendige stater går sammen i et politisk fellesskap. Karakteren av fellesskapet og av prosessen som skaper det, kan variere i nivå og omfang alt etter omstendighetene, fra internasjonale organisasjoner av tradisjonell type til full føderasjon (evt. enhetsstat), fra spesifikk sektorintegrasjon til generell, altomfattende union. Vanligvis gis politisk integrasjon tre hoveddimensjoner: sentralisering av kontroll med bruk av tvangsmakt, opprettelse av felles institusjoner for fordeling av goder og plikter, og dannelse av et sentrum for politisk identifikasjon. Institusjonaliseringen kan skje etter så vel en overnasjonal eller føderal linje som etter en konføderal. Ifølge den sistnevnte vil det hele tiden være regjeringene i de enkelte stater som beholder det avgjørende ord i vitale spørsmål. Reguleringen av forholdet mellom de fellesskapelige og de nasjonalstatlige institusjoners kompetanse vil for øvrig være problemfylt. Det aller meste av erfaringsmaterialet for politisk integrasjon er kommet gjennom de vesteuropeiske integrasjonstiltak i tiden etter den annen verdenskrig.

Studiet av integrasjon har utviklet seg til å bli en betydningsfull disiplin innenfor feltet internasjonal politikk. Det finnes flere forskjellige integrasjonsteoretiske skoler, som gjenspeiler til dels ulike oppfatninger av integrasjonsprosessenes art og siktemål.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.