Sammenlignet med andre leddyr har ikke insektene etterlatt seg særlig rike fossile vitnesbyrd om deres utvikling. Insekter oppbevart i rav er ganske godt kjent fra områder rundt Østersjøen. Fossiler av insekter er også godt kjent fra askelag og innsjøsedimenter. De eldste fossile insektene er kjent tilbake til tidlig devon, bl.a. primitive spretthaler (orden Collembola).

Gjennom karbon skjedde det en dramatisk utvikling av former med vinger (Pterygota). I den forholdsvis rike og allsidige insektfaunaen fra karbon fantes nemlig minst 7 av de nålevende ordenene (døgnfluer, øyenstikkere, gresshopper, kakerlakker, skorpionfluer (nebbfluer), nebbmunner og vårfluer) og dessuten flere nå utdødde ordener, Palaeodictyoptera, og urkakerlakker, Palaeoblattaria. Blant karboninsektene fantes flere arter, Stenodictia, med vingeanlegg også på første kroppssegment, og øyenstikkere med 70 cm vingespenn. Nye former innen orden Endopterogyta viser en ny utviklingstopp i perm.

Dagens moderne insekter utviklet seg i stor grad fra former som overlevde perm-trias-utdøen for ca. 250 millioner år siden. Mot slutten av mesozoikum (i kritt) foregikk dyptgående forandringer i floraen, idet blomsterplantene dominerte i stadig økende grad. Parallelt med dette skjedde en rask utvikling av moderne insekttyper, bl.a. sommerfugler, årevinger og teger ble mer og mer alminnelige. Fossile insekter som finnes i rav fra tertiær tilhører stort sett nålevende slekter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.