insektpollinering

Insektpollinering er pollinering av blomster ved insekters hjelp. Blomstene besøkes av insekter på grunn av nektar eller pollen, og insektene får pollen på seg som de overfører til andre blomster.

Mange insektpollinerte arter har store, iøynefallende blomster. Farger og størrelse kommer an på hvilke insekter de er tilpasset å pollineres av. Noen arter er tilpasset å pollineres på kveld og natt, et eksempel er nattfiol med hvite blomster som er tilpasset nattaktive sommerfugler.

Noen blomster er relativt små selv om de er insektpollinerte. Et eksempel er røsslyng, som pollineres av trips, små millimeterstore insekt som lever inne i blomsten.

Noen arter pollineres av mange ulike insekter, mens andre er spesialiserte. Et eksempel på ekstrem spesialisering er flueblom, som imiterer hunner av graveveps og blir pollinert av hannene.

Noen arter er tilsynelatende insektpollinerte, men i praksis selvpollinerende. Dette er utbredt i arktiske og alpine strøk, der tilgangen til insekter kan være lav og uforutsigbar.

Mange planter formerer seg også med ulike former for kloning (produserer for eksempel frø aseksuelt), men har likevel blomster som besøkes av insekter. Et eksempel er løvetann. Det er vist at løvetann produserer mesteparten av frøene ved kloning, mens en liten andel (2 prosent) produseres ved befruktning.

Planter har dobbel befruktning, av både frøemne og anlegg for næring til frøet. Hos noen planter kan frøanleggene utvikles uten befruktning, mens anleggene for å lage næring krever befruktning. Dermed kreves pollinering selv om frøene produseres aseksuelt, for at frøet skal ha nok næring til spiringen.

Insektpollinering har vært avgjørende for blomsterplantene (også kalt dekkfrøede arter), som hadde en periode med enorm artsdannelse i koevolusjon med insekter i den geologiske perioden kritt.