flatormer og rundormer som snylter i menneskers og dyrs innvoller, særlig tarmkanalen. I medisinen særlig brukt om flatormene bendelorm og echinokokk (tintestadiet av en liten bendelorm som lever i hunder) og om rundormene barneorm, spolorm, piskeorm, hakeorm og trikin.

Bendelormene overføres til mennesket fra vertsdyrene okse, svin og fisk. De er meget sjeldne og gir neppe egentlig sykelige symptomer. De oppdages ved forekomst av «ledd» i avføringen og lar seg lett drive ut ved behandling. Echinokokksykdommen er også sjelden. Det forekommer av og til tilfeller etter opphold i områder med dårlig hygienisk behandling av matvarer. Sykdommen oppdages ofte tilfeldig som cyster i lever og lunge.

Av rundormene er barneorm, Enterobius vermicularis, hyppigst i barnealderen, mens spolormen, Ascaris lumbricoides, forekommer i alle aldre, og kanskje hyppigst om man har spist dårlig vaskede grønnsaker. Piskeormen, Trichuris trichiura, opptrer særlig i varme land. Eggene får man i seg med grønnsaker og frukt.

Hakeormartene Ancylostoma duodenale og Necator americanus har lik livssyklus. De setter seg fast i tolvfingertarmen. Hvis smitten, som skjer gjennom huden, er massiv, fremkalles hakeormanemi, Hook Worm Anemia. Denne sykdommen er et meget stort problem i mange land med varmt eller tropisk klima og dårlige sanitærforhold. 740 millioner mennesker er infisert med hakeorm (2005). Diagnosen er lett ved påvisning av egg i avføringen. Pasienter med hakeormanemi blir først behandlet mot anemien, deretter med et ormemiddel.

Trikinsykdommer, trikinose, ser vi neppe mer her i landet, men spredte tilfeller forekom under den annen verdenskrig pga. utelatt veterinærkontroll av svineslakt. Det finnes også enkelte andre ormer som passerer tarmen, se ormesykdommer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.