Besseggen

Utsiktsbildet fra Besseggen i Jotunheimen viser to innsjøer. Til venstre Gjende som har en lys blågrønn farge fordi det inneholder breslampartikler. Til høyre det dypblå Bessvatn som har klart vann uten farge.

Besseggen
Av .

Innsjøers farge er den fargen som observeres ved å betrakte en hvit skive (secchiskive) senket ned i innsjøen til et dyp som er halvparten av det dypet, der skiva ikke lenger er synlig.

I vann med et minimum av oppløst humus og lite plankton (for eksempel fjellvann i Jotunheimen) kan fargen være blå. Rent vann absorberer den langbølgede delen av sollysets spektrum og vannmolekylene sprer kortbølget (blått) lys i alle retninger, så det lyset som kan observeres ovenfra, er blått, av tilnærmet samme årsak som at himmelen er blå. Ved en liten mengde partikler (breslam eller planktonalger i vannet, vil disse reflektere noe av de mer langbølgede lysbølgene, så fargen blir blågrønn.

I næringsrike innsjøer påvirkes fargen av algenes pigmenter og har en grønlig fargetone som kan gå over i gult. Dystrofe innsjøer med farget vannhar nyanser av gulbrun til brun farge.

Innsjøens farge kan også være det fargeinntrykket som vannet gir når det observeres på avstand. For det reneste vann er dette mørkeblått. En lys blågrønn farge opptrer ved små mengder partikulært materiale. Stor konsentrasjonav breslam eller suspendert leire kan gi en grå farge Ved store oppblomstringer av planteplankton gir algenes pigmenter et grønt til blågrønt inntrykk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg