innovasjonsmåter

Innovasjoner kan baseres på forsknings- og utviklingsaktivitet. Det tar utgangspunkt i forskning utført ved bedrifters forskningsavdelinger eller i forskningslaboratorier ved universiteter og forskningsinstitutter.

Deretter utvikles innovasjoner steg for steg fram mot markedslansering. På fagspråket betegnes denne innovasjonsmåten for Science, Technology, Innovation (STI). Modellen krever intern forskerkompetanse i bedrifter og organisasjoner, og disse samarbeider ofte med eksterne forskere og forskningsmiljøer, og gjerne de beste miljøene uansett hvor disse er lokalisert.

Den vitenskapsbaserte modellen er på mange måter elitistisk siden den er reservert for bedrifter som forsker seg fram til ny kunnskap.

Den erfaringsbaserte innovasjonsmåten tar derimot utgangspunkt i kompetanse som ansatte erverver gjennom den daglige aktiviteten i bedrifter og organisasjoner.

Det er kompetanse som har tause elementer. Det vil si at det kan være vanskelig å formidle kompetansen gjennom språk. Kompetansen formidles gjennom at nyansatte lærer av å arbeide sammen med erfarne arbeidstakere og gjennom prøving og feiling. Denne innovasjonsmåten betegnes derfor for Doing, Using, Interacting (DUI).

Innovasjoner kommer da i stand for å løse utfordringer som oppstår i den vanlige aktiviteten i en bedrift eller for å løse utfordringer som kunder og brukere kommer med.

Utfordringene løses hovedsakelig gjennom å utnytte og koble eksisterende kunnskap i en organisasjon og gjennom samarbeid med leverandører, kunder og brukere.

Mens den vitenskapsbaserte modellen i stor grad går ut på å få fram helt nye produkter og løsninger, vil den erfaringsbaserte modellen stort sett gi bedre løsninger, produkter, tjenester enn det som allerede finnes.

Det kan gi produkter og tjenester med økt verdi for kunder, en mer effektiv produksjon eller bedre organisering av igangværende aktivitet.

Bedrifter kan kombinere de to innovasjonsmodellene STI og DUI. Forskningsbaserte bedrifter tar da i bruk mer erfaringsbasert kompetanse som hjelper til med å få kommersialisert forskningsresultater, for eksempel få produsert nye produkter effektivt til en akseptabel pris for markedet.

Erfaringsbaserte bedrifter kan gjennom å ta i bruk mer vitenskapelig kunnskap få testet, dokumentert og systematisert egen kompetanse. Det kan gi raskere innovasjonsprosesser.

Norsk næringsliv synes å ha en styrke i å benytte den kombinerte modellen.

• forskning
• næringsliv
• utviklingsbaner for næringslivet

• Jensen, M. B., Johnson, B., Lorenz, E. og Lundvall, B. Å. (2007). Forms of knowledge and modes of innovation. Research Policy, 36, 5: 680-693.
• Fitjar, R. D., Isaksen, A. og Knudsen, J. P. (2016). Politikk for innovative regioner. Cappelen Damm Akademisk. Spesielt kapittel 4.