innførte arter

Mange fugler og pattedyr har blitt innført med hensikt, blant annet som jaktbart vilt (for eksempel fasan, innført fra Asia) eller for å redusere insektplage (for eksempel gråspurv i Amerika), mens andre har fulgt med menneskelig transport (for eksempel brunrotte) eller stammer fra rømte kjæledyr og husdyr (for eksempel mink i Norge). Andre arter sprer seg fra parker og hager, blir innført med ballastvann fra skip, eller kommer som parasitter på oppdrettsarter.

Tidligere har man forsøkt å bekjempe innførte arter med andre introduserte arter, for eksempel har man innført myxomatose-virus for å bekjempe kaniner i Australia. Mange arter blir problemarter etter mislykkede forsøk på biologisk bekjempelse, for eksempel innføringen av agapadde til Australia for å bekjempe insektskader på sukkerrør.

De mest ødeleggende effekter av innførte arter har man sett på øyer i Stillehavet (for eksempel Hawaii), der innførte planter, slanger og pattedyr (blant annet kaniner, rotter og katter) har ført til utryddelse av mange lokale, endemiske plante- og fuglearter. Nilabbor ble innført til Victoriasjøen med hensikt å styrke fiskeriene, men dette har ført til utryddelse eller sterk reduksjon av de fleste av sjøens 350 endemiske fiskearter.

Imidlertid har Australia innført over 50 arter gjødselbiller for å bryte ned kumøkk, uten noen uønskede bieffekter. Dette har løst problemet med at de naturlig hjemmehørende gjødselbillene ikke greide å bryte ned ekskrementer fort nok for husdyrholdet.

I den første tiden etter innføringen har mange arter en fase med lite spredning, men kan etter lang tid øke spredningen kraftig, muligens fordi arten da har tilpasset seg det nye miljøet ved evolusjon. For eksempel ble platanlønn innført i Norge på 1600–1700-tallet, men har spredt seg i stor skala og fortrengt naturlige trearter de siste tiårene. I Norge setter denne arten frø 10 år gammel, i motsetning til ved 20–30-årsalder i sitt naturlige utbredelsesområde.

Noen andre innførte arter i Norge er lakseparasitten Gyrodactylus salaris som fulgte med utsetting av infiserte lakseunger på 1970-tallet, bakterien som forårsaker fiskesykdommen furunkulose, algesoppen som forårsaker krepsepest, japansk drivtang (fra ballastvann), kjempebjørnekjeks, tromsøpalme, iberiaskogsnegl, pukkellaks, kongekrabbe, kanadagås og mårhund. En rekke av våre ferskvannsfisker i Norge er introduserte eller spredd til områder de naturlig ikke har innvandret til.

Fordi fremmede arter kan medføre stor økologisk skade i Norge, settes det inn betydelige ressurser i norsk naturforvaltning på å bekjempe eller redusere skadeomfanget.

• invaderende arter
• konkurranse – økologi
• Fremmedartslista
• rødliste