Innføling er en projeksjon fra eget bevissthetsliv over på et objekt. Begrepet stammer fra Theodor Lipps som gjorde utstrakt bruk av det i estetikken, og hevdet at all estetisk erfaring avhenger av innføling. Wilhelm Dilthey  var av samme oppfatning.

Edmund Husserl overtok begrepet fra Lipps, men skiller mellom transcendental og psykologisk innføling. Det er den førstnevnte som er interessant, det vil si at han primært vil redegjøre for mulighetsbetingelsene for en forståelse av andres mentale liv. Husserl hevder at vi bare kan forstå at andre kropper også er bevisste gjennom en analogislutning, ved at jeg projiserer mine egne følelser og intensjoner over på en fremmed kropp og betrakter den i analogi med meg selv. En slik analogislutning finnes også hos René Descartes og Wilhelm Dilthey.

Martin Heidegger og Hans-Georg Gadamer har kritisert teorien om innføling, og hevder at forståelse ikke er forståelse av en annen persons mentale liv, men av vedkommendes mening om saksforhold.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.