Innføling, projeksjon fra eget bevissthetsliv over på et objekt. Begrepet stammer fra T. Lipps som gjorde utstrakt bruk av det i estetikken, og hevdet at all estetisk erfaring avhenger av innføling. W. Dilthey var av samme oppfatning.

Husserl overtok begrepet fra Lipps, men skiller mellom transcendental og psykologisk innføling. Det er den førstnevnte som er interessant, dvs. at han primært vil redegjøre for mulighetsbetingelsene for en forståelse av andres mentale liv. Husserl hevder at vi bare kan forstå at andre kropper også er bevisste gjennom en analogislutning, ved at jeg projiserer mine egne følelser og intensjoner over på en fremmed kropp og betrakter den i analogi med meg selv. En slik analogislutning finnes også hos Descartes og Dilthey.

Heidegger og Gadamer har kritisert teorien om innføling, og hevder at forståelse ikke er forståelse av en annen persons mentale liv, men av vedkommendes mening om saksforhold.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.