Inhibisjon er i nevrobiologien en prosess som finner sted ved kontakten mellom to nerveceller (synapse) både i sentralnervesystemet og perifere, autonome ganglier. Nerveimpulser, aksjonspotensialer, som forplanter seg langs en nervefiber (presynaptisk nervecelle) til en synapse, kan enten bringe det neste, postsynaptiske, nervecelle til utladning, eksitasjon, ved å utløse en ny impuls i denne, eller de kan hemme dannelsen av nye nerveimpulser. Inhibisjon og eksitasjon finner også sted mellom nerveceller og henholdsvis glatt muskulatur i de indre organene og hjertemuskulaturen.
Faktaboks
- Uttale
- inhibisjˈon
Inhibisjon spiller en stor rolle i reflekser, i å velge ut sanseinntrykk, i kontrollen av motoriske reaksjoner og i læringsprosesser. Inhibisjon er i de fleste tilfeller en enkel elektrisk prosess: En forbigående økning (hyperpolarisasjon) av den postsynaptiske celles membranpotensial fremkalt ved frigjøring av en spesifikk kjemisk substans (transmitter) ved endeforgreningene i det presynaptiske nevron. Også andre hemningsmekanismer kjennes.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.