Ingefær
Ingefær
Av /KF-arkiv ※.
Ingefærplanter
.
Lisens: CC BY SA 3.0

Global produksjon av ingefær, 1961-2021

1961 60360
1962 71549
1963 74672
1964 75208
1965 82283
1966 83213
1967 84287
1968 87505
1969 101391
1970 114175
1971 110827
1972 115884
1973 125801
1974 127000
1975 147213
1976 149780
1977 195127
1978 275129
1979 288353
1980 246316
1981 295111
1982 303268
1983 336123
1984 355627
1985 390259
1986 414151
1987 415131
1988 449417
1989 457452
1990 519227
1991 609893.72
1992 656101.74
1993 671963.75
1994 686950.78
1995 762744.52
1996 857708.79
1997 906852.82
1998 991689.03
1999 1035887.74
2000 1046325.81
2001 1140785.42
2002 1216453.5
2003 1274658.99
2004 1256777.11
2005 1393652.08
2006 1499211.69
2007 1608983.34
2008 1624301.36
2009 1670191.74
2010 1718590.44
2011 2415177.55
2012 2491848.76
2013 2462372.15
2014 2304336.09
2015 2766329.38
2016 3639593.52
2017 3522969.52
2018 4103509.14
2019 4103353.6
2020 4364832.97
2021 4895972.32
Kilde: FAOSTAT

Ingefær

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Ingefær er en fersk eller tørket jordstengel fra den flerårige planten Zingiber officinale i ingefærfamilien. Ingefær brukes som krydder eller smaksstoff til bakverk, gryteretter, kompotter, ingefærøl, likør og lignende. Den brukes også fersk eller syltet i en rekke matretter.

Faktaboks

Uttale
ˈingefær
Vitenskapelig navn
Zingiber officinale
Beskrevet av
Roscoe
Årlig global produksjon
4,9 millioner tonn (2021)

Ingefær stammer trolig fra tropisk Asia, men eksakt opprinnelse er ukjent, siden den dyrkes i hele regionen. Den har aromatisk lukt, er i avskallet stand gulbrun, og smaker brennende grunnet innholdet av zingiberol. Den inneholder 2–3 prosent eterisk olje (ingefærolje) og 3–5 prosent fett.

Sortene har navn etter produksjonsstedet: jamaicaingefær, afrikansk, japansk, kinesisk, srilankisk ingefær og så videre.

Bruk

Høsting av ingefærrøtter i Thailand
/Shutterstock.

Ingefær brukes som krydder eller smaksstoff til bakverk, gryteretter, kompotter, ingefærøl, likør og lignende. Syltet, ung ingefær brukes som tilbehør til sushi for å rense ganen mellom forskjellige biter.

Tradisjonelt har ingefær blitt brukt tørket og malt her i landet og da først og fremst i søtsaker som kaker og kjeks. Men etter hvert har også fersk og syltet ingefær funnet veien inn i det norske kjøkken, også i middagsretter.

I hele Østen er ingefær et viktig krydder. I Sørøst-Asia brukes ingefæren alltid fersk. Den benyttes i allslags kylling-, kjøtt- og fiskeretter og i supper og salater. I Japan brukes syltet ingefær som tilbehør til fisk, sjømat og sushiretter. Slikt tilbehør kan være gari, pickles av ingefær og søt eddik, beni shoga, en rødfarget ingefærpickles og hajikami shoga, som er en rosa pickles av unge ingefærskudd. I India er tørket og malt ingefær en viktig ingrediens i mange krydderblandinger, for eksempel karri og garam masala.

I tillegg blir ingefærrota kandisert, brukt til å smaksette sukkertøy, nedlagt i sherry som snacks og i pickles og chutneyer. Ingefærolje brukes til å smaksette blant annet ingefærøl.

Ingefær brukes også i folkemedisinen, blant annet mot ulike former for magebesvær, kvalme, hodepine og forkjølelse. Te av frisk ingefærrot er regnet for å være lindrende ved forkjølelse og effektiv mot reisesyke. Til tross for utbredt bruk mot et stort spekter av lidelser finnes det lite dokumentasjon for at ingefær faktisk virker mot disse lidelsene.

Historie

I Østen har ingefær vært i bruk i årtusener som mat- og medisinplante. Konfutse (kinesisk filosof 551–479 fvt.) omtaler planten i sine skrifter. Krydderet kom tidlig til Vesten og har vært i bruk her siden oldtiden. Dioskorides (gresk militærlege og botaniker, cirka år 20–90 evt.) anbefalte ingefær mot blant annet fordøyelsesbesvær. I Norge er ingefær første gang omtalt på 1300-tallet i et brev fra biskop Håkon i Bergen til biskopen i Skálholt på Island. Den islandske biskopen var syk og dermed forhindret fra å komme til Norge som avtalt. Håkon skriver at han sender med ingefær.

Ingefær ble brukt som universalmedisin og afrodisiakum. I Kina var rota også forbundet med overtro. Den skulle blant annet beskytte gravide og gjøre tigre medgjørlige.

I middelalderen og tidligere var araberne mellommenn i handelen med ingefær, som med de fleste andre krydder som kom fra Østen. De holdt opprinnelsesstedet hemmelig og hadde på den måten kontroll over handelen og kunne ta seg godt betalt. Men de satte også selv pris på krydderet. Ingefær er omtalt i Koranen, og ifølge boka skal planten være en av gledene de troende kan se fram til i paradis.

Sammen med pepper og chili er ingefær verdens mest anvendte krydder. Planten dyrkes i mange land med tropisk klima. De største produsentene er Jamaica, Indonesia, India, Kina, Japan, Australia, Mexico og flere afrikanske land.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

ingefær
Zingiber officinale
GBIF-ID
2757280

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg