(av inerti), treghetssystem, i fysikken et referansesystem der kraftloven, Newtons 2. lov, gjelder. Denne loven sier at det trengs en kraft til å sette et legeme i bevegelse eller endre legemets hastighet fordi legemet har treghet.

Hvis vi sitter i et tog som står i ro eller har konstant fart på rett, horisontal bane, og har en glatt eske liggende på et glatt kupébord, må vi skyve på esken, bruke kraft, for at den skal få fart på kupébordet. Her gjelder altså Newtons 2. lov.

Så går toget inn i en sving. Da vil esken skli på kupébordet i retning mot utsiden av kurven. Den begynner å bevege seg i forhold til bordet uten at vi bruker noen kraft på den. Her gjelder altså ikke Newtons 2. lov. Det samme vil være tilfelle hvis toget øker eller minsker hastigheten.

Hvis vi refererer til stillestående jord eller til et tog med konstant fart, sier vi at vi refererer til et inertialsystem eller et treghetssystem. Her gjelder kraftloven. Hvis vi refererer til et tog mens det endrer farten eller går i en sving, refererer vi ikke til noe treghetssystem, men til et akselerert referansesystem. Her gjelder ikke kraftloven, men for å kunne beskrive årsaken til en bevegelse i det akselererte systemet innfører vi fiktive krefter, også kalt treghetskrefter. I svingen sier vi at esken på kupébordet er påvirket av en sentrifugalkraft, som er en fiktiv kraft.

Strengt tatt er Jorden ikke et treghetssystem, fordi den roterer og går i en buet bane rundt Solen. Men virkningene av disse bevegelsene er så små at vi ikke merker dem til daglig, unntatt for strømmer i havet og vindretninger i atmosfæren.

I den generelle relativitetsteorien defineres et inertialsystem som et ikke-roterende system i fritt fall. Årsaken til denne nye definisjonen er at gravitasjon ikke regnes som en kraft i den generelle relativitetsteorien. Et eksempel er en satellitt som representerer, ifølge den generelle relativitetsteorien, et inertialsystem. En partikkel i fritt fall i satellitten vil forbli i ro i den. Dette stemmer med Newtons 1. og 2. lov. I et laboratorium på jordoverflaten vil en partikkel i fritt fall akselerere nedover. I Newtonsk fysikk sier man at det skyldes tyngdekraften, og at laboratoriet representerer et inertialsystem, men i den generelle relativitetsteorien sier man at ingen kraft virker på partikkelen. At den akselererer nedover i laboratoriet, betyr ifølge den generelle relativitetsteorien at laboratoriet ikke representerer et inertialsystem.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.