Sveising av karosseri med industriroboter på Volvofabrikken i 2003.
Industrirobot er datastyrte maskiner (roboter) innen industrisektorer som utfører programmerte bevegelser og operasjoner. De jobber oftest som en del av større produksjonssystemer, som i en bilfabrikk med flere maskiner. Rundt 2,7 millioner industrielle roboter var installert i verden i 2022.
Industriroboter er programmerte med algoritmer for å utføre spesifikke oppgaver. Dette kan være enkle oppgaver, som å identifisere et skruehull og skru inn en skrue, eller mer kompliserte oppgaver som presis kutting med laser.
Viktige egenskaper for industriroboter er håndteringskapasitet, bevegelseshastighet, rekkevidde, posisjonering- og nøyaktighet, drivsystemet og antall uavhengige bevegelser som kan utføres (robotens frihetsgrader).
Når industriroboter samhandler med mennesker, er helse og sikkerhet også særdeles viktige egenskaper, for å passe på at robotene ikke er til fare for menneskene som er involvert.
Asiatiske land som Japan, Sør-Korea, Taiwan og Singapore har i stor grad tatt i bruk industriroboter, samt Kina som installerer flest industriroboter årlig. USA har også i lang tid vært ledende innen industrirobotikk, og i Europa har spesielt Tyskland, Italia og Frankrike mange industriroboter, noe som til dels skyldes en prioritering av bilindustri.
Norge har færre industriroboter enn nabolandene våre. I år 2020 var 1417 industriroboter i drift i norske bedrifter, mens det i Sverige er ti ganger så mange i bruk.
Heisekranroboten «Gargantua» fra 1937, bygd av australsk-kanadiske Bill G.P. Taylor, regnes som verdens første industriroboten. Den brukte enkel «hullbåndsteknologi» for å gjøre enkle bevegelser. Industriroboter slik vi kjenner de i dag ble ble videre utviklet ut fra to teknologier: numerisk programmering, samt fjernstyring av mekaniske innretninger.
Den første patenterte industriroboten ble installert i USA i 1961, og hadde som oppgave å plukke ut ferdige deler i et støperi. Pionerene var oppfinneren George C. Devol og forretningsmannen Joseph F. Engelberger, begge amerikanere, som sammen startet verdens første produsent av industriroboter kalt Unimation Inc.
Den norske bedriften Trallfa var en av de første i verden som masseproduserte industriroboter. I 1964 utviklet de en robot som kunne spraylakkere trillebårer for å skåne fabrikkarbeiderne fra kemikaliene som ble brukt. På et tidspunkt hadde Trallfa halve verdensmarkedet for spraylakkeringsroboter. Teknologien kom i utstrakt bruk i en lang rekke sektorer i løpet av 1960- og 1970-årene, og spesielt bilindustrien har vært en stor bruker.
Industriroboter har siden blitt tatt i bruk i en rekke industrier. Spesielt produksjon av varer, som elektroniske komponenter, og bilindustri, har vært viktige områder hvor industriroboter har blitt tatt i bruk i stor grad.
Prinsipptegning fra 1990-årene for en spraylakkeringsrobot fra Trallfa. Et kamera (1) «ser» delen som skal lakkeres, og informasjoner gis videre via en kontrollskjerm (2) til kontrollenheten. Ved å sammenligne de mottatte signaler med dem som er lagret i dataregisteret (4), identifiserer man delen, og roboten (3) kan utføre de riktige bevegelsene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.