induksjonstopp

Induksjonstopp, komfyrer eller platetopper med kokeplater basert på induksjonsprinsippet.

Under den glasskeramiske platen på en induksjonstopp er det en elektrisk spole. Spolen setter opp et magnetfelt som strekker seg opp gjennom den glasskeramiske platetoppen og inn i kokekarets bunn. For å sette opp et slikt felt påtrykkes spolen en høyfrekvent vekselstrøm. Den høyfrekvente vekselstrømmen forårsaker varme i kokekarets bunn på grunn av den hysteresen som oppstår. I tillegg dannes det friksjonsvarme i kjelens bunn som kommer av virvelstrømmer, men hysteresen er her den viktigste komponenten.

Varmeenergien som induksjonsplatene avgir, varmer opp bunnen i kjelen direkte, uten at andre komponenter er involvert i selve oppvarmingen. Da gjør det heller ikke noe om kjelbunnen skulle ha noen bulker. Dessuten blir selve platetoppen oppvarmet indirekte av den varme kjelen. På vanlige plater (oppvarmet med glødetråd) må all varmen ledes gjennom det glasskeramiske laget, som derfor kan bli svært varm – opp til 500 ºC.

Induksjonsplatene er svært hurtige og gir rask og nøyaktig justering av temperaturen samtidig som de er energibesparende. Man kan regne med at de forbruker minst ti prosent mindre energi enn tilsvarende tradisjonelle plater. Det at selve platetoppen ikke blir så varm som vanlige keramiske platetopper, gjør at induksjonstoppene er mye lettere å holde rene. Man må likevel være klar over at den keramiske toppen oppvarmes indirekte ved varmeledning fra kjelen. For å unngå brannskader bør man vente i opp mot ti minutter før den keramiske toppen berøres etter at kjelen er fjernet fra platen.

Induksjonsplatene krever kjeler og panner med magnetisk materiale i bunnen. Kjeler av aluminium virker ikke med induksjonstopper. Nye kjeler som kan brukes på induksjonstopper er merket med symbolet for en spole og/eller ordet induksjon. Gamle kjeler kan enkelt testes ved hjelp av en liten magnet.