Frembringelse av elektrisk strøm i en leder ved påvirkning fra magnetisme eller fra elektrisk strøm i en annen leder.

Elektromagnetisk induksjon, frembringelse av en elektromotorisk spenning i en strømkrets ved forandring av den magnetiske fluks gjennom strømkretsen. Den elektromagnetiske induksjon har funnet tallrike viktige anvendelser. Prinsippet utnyttes i elektriske generatorer, i transformatorer, i induktorer og ved mottaging av radiosignaler med mer.

Elektrostatisk induksjon, elektrisk influens eller fordeling, frembringelse av elektrisk ladning på overflaten av en leder ved påvirkning av et elektrostatisk felt. 

Magnetisk induksjon, magnetisk flukstetthet, vektorstørrelse som gjerne betegnes med B, og er definert ut fra kraftvirkningen mellom et magnetisk felt og en strømførende leder. Kraften som virker på den strømførende lederen, er proporsjonal med B og med strømmen gjennom lederen og står vinkelrett på begge disse størrelsene. Den magnetiske induksjon er lik produktet av den magnetiske feltstyrke, H, og permeabiliteten μ på stedet. Som enhet for B brukes i SI-systemet tesla, symbol T. 1 tesla = 1 weber/m2 = 1 kg/(s2·ampere). Se magnetisme.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.