Individuell plan er et verktøy for å koordinere samarbeidende helse- og omsorgstjenester for pasienter med sammensatte behov. Individuell plan forkortes ofte IP.
IP
Arbeidet med individuell plan kan sees på som en viktig og nødvendig kvalitetssikring av behandlingen, som i neste omgang sikrer pasienten videre oppfølging over tid. Planen er således et tiltak for en langsiktig rehabilitering.
Individuell plan skal ikke utarbeides uten samtykke fra tjenestemottakeren eller den som har rett til å samtykke på vegne av vedkommende.
Det er ingen faste regler for varighet for en individuell plan og heller ikke for hvor ofte deltagere møtes.
Retten til å få en individuell plan er regulert i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5, og med utfyllende regler i forskrift av 16. desember 2011 om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator.
Planen omfattes av den ordinære, lovpålagte taushetsplikten for helsepersonell og helsetjeneste. For at opplysningene skal kunne formidles videre, må det være innhentet samtykke. Den individuelle planen skal beskrive gjennomføringen av behandlingsforløpet og nødvendig samarbeid med andre helse- og sosialtjenester. Det skal foretas revisjoner av planen.
Individuell plan er et tiltak som pasienter og brukere som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester har rett til å få utarbeidet.Hensikten er at pasienten og de pårørende skal slippe ansvaret for å koordinere tjenestene som tilbys fra helsetjenesten, slik at hjelpen oppfattes som sammenhengende, koordinert og helhetlig.
En individuell plan skal gi uttrykk for en felles forståelse mellom bruker og hjelpeapparatet, og hvordan de aktuelle tiltak skal tilpasses pasientens spesielle situasjon. Men planen gir i seg selv ikke større rettigheter for pasienten eller bruken enn det som for øvrig følger av rettighetsbestemmelsene i lovgivningen.
Den individuelle planen skal i henhold til bestemmelsene i forskriften inneholde:
a) en oversikt over pasientens og brukerens mål, ressurser og behov for tjenester
b) en oversikt over hvem som deltar i arbeidet med planen
c) en angivelse av hvem som er koordinator
d) en oversikt over hva pasient og bruker, tjeneste- og bidragsyterne og eventuelt pårørende vil bidra med i planarbeidet
e) en oversikt over hvilke tiltak som er aktuelle og omfanget av dem, og hvem som skal ha ansvaret for disse
f) en beskrivelse av hvordan tiltakene skal gjennomføres
g) en angivelse av planperioden og tidspunkt for eventuelle justeringer og revisjoner av planen
h) pasientens og brukerens samtykke til at planen utarbeides og eventuelt samtykke til at deltakere i planleggingen gis tilgang til taushetsbelagte opplysninger
i) en oversikt over nødvendig eller ønskelig samarbeid med andre tjenesteytere, institusjoner og etater.
Plikten til å utarbeide individuell plan er lovpålagt gjennom flere bestemmelser i lovgivningen, slik som spesialisthelsetjenesteloven § 2-5, psykisk helsevernloven § 4-1, helse- og omsorgstjenesteloven § 7-1 og helsepersonelloven § 4. Dette innebærer at ansvaret ikke er entydig plassert et enkelt sted, men at alle tjenestenivåer har et ansvar for å etterspørre og eventuelt starte opp arbeidet med å lage en slik plan. Etter forskriftens § 18 skal kommunen sørge for at det blir utarbeidet en individuell plan og at planarbeidet koordineres med spesialisthelsetjenesten når pasienten har behov for tjenester fra begge nivåene.
Både i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten skal pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester tilbys en koordinator. Koordinatorenskal blant annet sikre samordning av tjenestetilbudet og framdrift i arbeidet med individuell plan. En koordinator kan ha ulik faglig bakgrunn alt etter den enkelte sak.
Det vil bero på den enkelte sak hvor ofte planer revideres og hvor ofte deltagere møtes.
Ved frivillig psykisk helsevern skal ikke individuell plan utarbeides uten vedkommendes samtykke. Dersom en person er under tvunget psykisk helsevern, skal det søkes å oppnå et samarbeid med vedkommende om planleggingen.
I en undersøkelse av Folkehelseinstituttet (FHI) fant forskerne at individuell behandlings- og oppfølgingsplan trolig øker mestringstroen hos personer med langvarige helseutfordringer og trolig reduserer depresjonssymptomer hos personer med langvarige helseutfordringer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.