Individuell pensjonssparing (IPS) er en spareordning med gunstige skattevilkår, som ble innført 1. november 2017 for å motivere til økt pensjonssparing. Ordningen skal være et supplement til alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjon.

En kan starte individuell pensjonssparing fra fylte 18 år og fortsette til fylte 75. Ordningen innebærer at en kan plassere inntil 40 000 kroner i året i en IPS-avtale og få fradrag i alminnelig inntekt for innskuddet. En får da redusert skatt i året sparingen foretas, men en må betale tilbake skatten når pengene senere utbetales. Det er ikke noen øvre grense for total sparing i ordningen.

En person kan når som helst avbryte sparingen i IPS-ordningen ved å gi melding til den institusjonen vedkommende har avtale med. Ved avbrudd skal institusjonen utstede et pensjonskapitalbevis.

Penger innenfor IPS-ordningen kan ikke pantsettes, overdras til andre eller brukes til å dekke krav fra kreditorer.

Utbetalingen fra en IPS-avtale trenger ikke skje fra faktisk pensjoneringstidspunkt. Pengene kan tidligst utbetales fra det året arbeidstaker er 62 år, og utbetalingen skal skje minst over ti år og minst til arbeidstaker er 80 år. Utbetaling vil skje som årlige eller terminvise pensjonsytelser.

Dersom en dør før beløpet i IPS er fullt ut utbetalt, vil pensjonen gå til arvingene ved at den omgjøres til barnepensjon eller etterlattepensjon til ektefelle, registrert partner eller samboer. Dersom disse pensjonsordningene ikke er aktuelle, utbetales hele gjenstående beløp til dødsboet.

En kan få unntak fra regelen om lengde på utbetalingsperioden dersom utbetalt pensjon blir mindre enn 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp (G). I de tilfellene kan antall utbetalingsår reduseres slik at årlig utbetaling blir høyere enn 20 prosent av en G. En kan også få utbetalinger fra ordningen før en fyller 62 år dersom en har rett til uføreytelser fra folketrygden. Utbetalingene vil avhenge av uføregraden og vil pågå så lenge en får uføreytelser fra folketrygden.

IPS er først og fremst lønnsomt for de som har skattbar inntekt og som har anledning til å binde sparepengene til pensjonsalderen. En arbeidstaker får redusert skatt i det året penger settes av til IPS. I 2017 var effekten av skattefradraget på 24 prosent og i 2018 på 23 prosent. Dersom en sparer fullt beløp (40 000 kroner), vil det gi en redusert skatt på 9200 kroner i 2018 som kan investeres i aksjefond. Først når pengene utbetales, betales det skatt av det opprinnelige innskuddet og avkastningen som er oppnådd i spareperioden. Lønnsomheten av IPS avhenger av avkastningen en har oppnådd på sparebeløpet og den utsatte skatten i spareperioden.

Penger spart i IPS-ordningen investeres i aksjefond som spareren selv kan velge. For de som ikke vil velge aksjefond selv, har mange tilbydere av IPS ferdig utformede spareprofiler som varierer i forhold til risiko og om fondene er aktivt forvaltede fond eller indeksfond. Spareren kan fritt flytte avtalen om individuell pensjonssparing med tilhørende pensjonskapital mellom institusjonene som tilbyr IPS.

IPS er i tillegg fordelaktig for de som har stor formue, siden innestående beløp i IPS-ordningen er unntatt formuesskatt. IPS holdes utenfor felleseie ved en skilsmisse.

Den nye ordningen for individuell pensjonssparing erstatter den tidligere IPS-ordningen fra 2008, som igjen erstattet den tidligere individuelle pensjonsordningen (individuell pensjonsavtale IPA) som ble avviklet i 2006. Ny IPS innebærer en økning i maksimalt årlig sparebeløp fra 15 000 kroner til 40 000 kroner og at utbetalinger fra ordningen skal beskattes mildere. I den nye ordningen skal utbetalinger beskattes som alminnelig inntekt, mens i den gamle ordningen ble uttak beskattet som pensjonsinntekt som hadde en vesentlig høyere skatteprosent. Det er også gjort endringer i utbetalingsreglene. I den gamle IPS-avtalen kunne utbetalinger avsluttes ved 77 år, mot 80 år i ny ordning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.