improvisasjonsteater

Artikkelstart

Innen teater er improvisasjon et spontant utformet forløp som ikke inngår i den underliggende dramatiske teksten. Å kunne improvisere i samspill med andre er en av skuespillerens grunnleggende ferdigheter, en teknikk som kan brukes under prøver eller forberedelser til et teaterprosjekt. Improvisasjonsteater er dessuten en teaterform i seg selv, der skuespillere improviserer hele forestillinger uten manus, ofte med utgangspunkt i et tema eller idékonsept, og med innspill og forslag fra publikum.

Faktaboks

Uttale
improvisasjˈons-
Etymologi
av latin ‘uforutsett’
Også kjent som

improv, impro

Improvisasjonsteatret har sin opprinnelse i teaterformer som bygger på folkelige tradisjoner, som de tidlige farsene, mysteriespillene og commedia dell'arte-tradisjonen. I disse kunne skuespillerne utfolde seg ved å improvisere over bestemte historier, temaer, figurer, handlingssekvenser og replikker under en forestilling med en viss grad av faste rammer og faste typer. Improvisasjon utgjør en historisk dimensjon i skuespillerkunstens utvikling, og er et viktig fag i skuespiller- og dramalærerutdanningen. Teknikken brukes også innen psykodrama.

Som forestillingsform er improvisasjonsteater underholdningsorientert, ensemblebasert og oftest interaktivt. Utøverne tar imot forslag fra publikum underveis i opptredenen. Teatersport, der lag av utøvere konkurrerer mot hverandre, er en undersjanger av denne teaterformen. I Oslo er privatteatret Det Andre Teatret viet improvisasjon og teatersport.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg