Litterær retning som utviklet seg i Frankrike mot slutten av 1800-tallet parallelt med, og delvis påvirket av, impresjonismen i malerkunsten. Forfatteren fremstiller subjektive og gjerne skiftende sanseinntrykk. Ofte sies det ikke klart hva en gjenstand eller et fenomen er; gjennom beskrivelsen av sanseinntrykk aner leseren hva det dreier seg om. De impresjonistiske forfatterne gjør gjerne bruk av sammenligninger hentet fra billedkunsten og beskriver synsopplevelser på en meget nyansert måte. Stilen er stikkordmessig, og setningsbygningen bryter gjerne med tradisjonell grammatikk. De fremste representantene for den litterære impresjonismen i Frankrike er brødrene Goncourt, men man finner impresjonistiske trekk også hos Charles Pierre Baudelaire, Stéphane Mallarmé, Paul Verlaine og Guy de Maupassant. Émile Zola hevdet selv at han brukte en impresjonistisk stil i enkelte av romanene sine.

Innenfor litteraturkritikken betegner impresjonismen en holdning som legger hovedvekten på den umiddelbare og subjektive opplevelse verket gir kritikeren. Den impresjonistiske kritiker ønsker å dikte videre på det diktverk han vurderer. Begrepet regnes som lite presist, og i dagens litteraturforskning brukes det sjelden.

I Norge var Hans Jæger og Christian Krohg talsmenn for impresjonismen så vel i malerkunst som i litteratur. Krohg slo til lyd for retningen med sitt foredrag Den bildende kunst som led i kulturudviklingen (1886). Her la han vekt på at den hadde betydning også for litteraturen.Carl Nærup regnes gjerne som den mest typiske impresjonistiske litteraturkritikeren i Norden. Blant nordiske prosaforfattere betraktes Jonas Lie og dansken Herman Bang som de betydeligste representanter for stilen.

Man har ofte sagt at ekspresjonismen er impresjonismens motbevegelse, fordi ekspresjonisten vil uttrykke sitt indre og ikke motta inntrykk utenfra. Men hos atskillige forfattere fra 1890-årene utgjør impresjonistiske og ekspresjonistiske elementer en enhet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.