Et imperativ er i følge Immanuel Kant (1724–1804) et allmenngyldig pliktbud i motsetning til et subjektivt handlingsprinsipp (som kalles en maksime). Han inndeler imperativene i hypotetiske, som sier hva man under visse betingelser bør gjøre, og kategoriske, hvorledes man under alle betingelser skal handle. Det kategoriske imperativ er den ubetinget gyldige moralloven til forskjell fra hypotetiske moralske bud som er diktert av interesse for bestemte formål. Se deontologisk.
Spørsmålet om imperativers mening og logikk er omstridt i moderne filosofi. Det har vært vanlig å anta at et imperativ («elsk!», «gå!») verken kan være sant eller falskt, dette i motsetning til beskrivende utsagn («han elsker», «hun går»). Noen har ment at alle moralske dommer og normer lar seg redusere til imperativer, et syn som ikke får støtte i moderne normlogikk.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.